Å finne noen som hadde penger betø å enten se etter feite lønnsarbeidende menn med rene, nypressede dresser, som gikk på hostessbarer, eller å finne gutter som dem selv, med dyre klær og dyre hårsveiser og smykker, typen som hang rundt Shibuya sentrum. De bestemte seg for at det første var en god start. Gutta hadde en plan. Så var det bare å få med Hisashi.
"Kom igjen, du trenger jo penger," Shouhei satte seg ved pulten til Hisashi. Iwao involverte seg ikke i insistering, så han sto ved vinduet og så på de siste elevene som skynte seg inn til timene sine, det var snart fem minutter siden klokka hadde ringt.
Hisashi dro på det, den dårlige magefølelsen han hadde for disse to eneste skolekammeratene var for tiden i villt opprør med gleden over å ha oppdaget at de aksepterte han, og ønsket om å bli som dem.
Han trengte penger. Han manglet fortsatt litt på husleia denne måneden, han trengte et skikkelig måltid, et som ikke var avhengig av microbøleovn, og han merket at det var noe mer han trengte, og dette innebar penger til nye klær, og til å betale for en date.
Iwao og Shouhei kunne kanskje skaffe ham penger til å leve litt, eller de kunne få ham arrestert og sendt hjem til foreldrene i vannære. Litt av et dilemma.
"Vi tenkte oss ut i kveld," Shouhei lente seg frem over pulten, på albuene. "Men det skal tjenes mer enn vi bruker så klart"
"Hmmm... jeg skal jobbe på Seven i kveld," der var den perfekte unnskyldningen og løsning på det moralske dilemmaet hans.
"Ok, vi venter til i mårra for di skyld, men da må du faenmeg bli med og," Shouhei klappet ham på skulderen. Det var en avtale.
*

Det var jo selvfølgelig enkel matematikk å finne ut at det ville lønne seg å rane noen før de gikk inn på baren de skulle på.
Shouhei hadde valgt ut en avsidesliggende snack-bar med en mørk parkerinsgsplass som grenset til et blokkområde. Selve bygningen var et enkeltstående enetasjes hus med tildekkede vinduer og en tykk dør. Det var mulighet for at det var et kamera som overvåket inngangspartiet, me ma trengte ikke gå forbi det for å komme inn på parkeringsplassen. Alt dette var selvfølgelig noe Shouhei og Iwao merket seg da de kom dit, ikke noe de hadde undersøkt på forhånd.
Da de fire guttene slentret inn på plassen var kvelden allerede begynt, og det sto to-tre bilder der, én av dem en van, og Iwao stilte seg med ryggen mot den og tente seg en røyk.
Hisashi lurte på om han var nærvøs, det var umulig å si. Selv var han skrekkslagen. Det var ikke fordi ha selv mulighens kom til å få seg en på trynet, men de kunne jo bli arrestert. Han kastet et blikk på Daiki. Han var iført skoleuniformen sin, åpen skjorte med en sort tanktop under, og i det svake lyset fra besinstasjonen på andre siden av veien, skinte det matt i hodeskalle-og-korskjedet, han hadde hengt det på en tykkere lenke.
Det var klart han var nærvøs, hadde vel fått seg en støkk den kvelden ved battingrinken.
"Ne, hvordan går det med Minami?" spurte Iwao.
Daiki så opp fra telefonen sin. "Monami. Husk navnet da," lo han. "Det går bra. Hu tok med lunsj til meg i dag, så det er vel et bra tegn, ne?" han skakket på hodet, og det brede smilet hans fikk øynene til å bli små halvmåner, og fikk Hisashi til å tvile på om han var nærvøs likevel.
"Har du spurt henne enda?" spurte Shouhei, men Daiki rakk bare å riste på hodet, for en bil rygget nå opp i innskjørselen.
Iwao så gjennom frontruta på vanen at det var to stykker i bilen. To menn, begge middelaldrene og i grå dress.
Iwao stakk hendene i lommene på de slitte jeansene sine gikk langsomt mot dem da de hadde parkert.
"Oi, gammern. Kan du ikke låne meg noen slanter?"
De to stoppet samtalen sin og så på guttene som kom til syne i det svake blå neonskinnet.
"Er dette en spøk?" den største av dem, som var over et halvt hode høyere enn Iwao, og fortsatt hadde en frodig hårmanke i behold, rettet seg opp og så på dem med en slags faderlig morskhet som prellet av på Iwao som vanndråper på andefjær.
"På ingen måte," han rakte fram den ene hånda. "Jeg er sikker på at disse damene får mer enn nok tips i kveld," han la hodet bakover og så på ham.
"Spar meg , din lille..."
"Unnskyld det høflige språket mitt," avbrøt Iwao. "Jeg mete faktisk 'gi meg pengene dine'", han strakte hånda ut og grep jakkeslaget til den høye mannen.
Hisashi følte han var like lammet som kollegaen til mannen, som nå var kommet ut av bilen. Pengene til husleia hans var rett der borte, omtrent åtte meter fra ham. Strømregning, mobilregning, klær, skikkelig mat. Og disse mennene ville kaste dem bort på overpriset sake og pene smil.
"Ikke kødd!" brøt det plutselig ut av ham, og han gikk opp til hanekampen der framme, der den høye mannen akkurat hadde børstet hånda til Iwao av dressen sin.
"Hva for noe?" det strenge ansiktet snudde seg til Hisashi, og i det samme smalt neven til Iwao in i kjeven hans så de store rammeløse brillene fløy av og landet i grusen, den andre mannen dykket straks etter dem.
Breibeint tok mannen imot slaget og gjenvandt balansen, men sto så lavt mot bakken at Iwao enkelt kunne gripe tak i slipset hans og smelle låret opp i haka hans. Da falt han nesegrus og bannet, men ble liggende.
Shouhei stakk foten under magen hans. "Hei, gammern, bare gi oss lommeboka na?" sa han i en munter tone.
Hisashi la en truende arm rudt skulderen på den andre kontorrotta, som hadde gitt opp å lete etter brillene nå.
"Vær så snill?" sa Daiki med et søtt smil. Han skakket på hodet og rakte fram hånda på samme måte som Iwao hadde gjort.
Mannen begynte umiddelbart å famle etter lommeboka, og glapp til slutt et slitt Louis Vuitton-nummer i hånda til skolegutten. Stoffet var strukket fordi den var så fullstappa.
Daiki åpnet den og kunne i halvmørket skimte familiebilder og rabattkuponger. Seddellomma var stivpakka med 1000 og 5000ensedler. Daiki lot teatralsk som om han talte dem opp, brettet dem på midten og stakk bunke i lomma, så leverte han den tomme lefsa tilbake.
"Overmannet av skolegutte, flaut ass," Shouhei puttet den andre mannens lommebok tilbake i dresslomma hans. "Kanskje dere bare skal dra hjem?"
Gutteflokken tok noen skritt tilbake og så på at de to mennene karret seg opp og inn i bilen igjen. Uten å lete mer etter brillene kjørte de ut av oppkjørselen og fortsatte opp den ensomme veien.
Hisashi kjente adrenalinet koke i brystet og hodet, og angsten klemme i magen. Ingen av delene ville slippe taket, han håpet beina hans ikke skalv for mye da de gikk over veien og skrittet over det lave gjerdet til Lawson, ved siden av bensinstasjonen. Midt på den tomme plassen foran kiosken sto en ensom skikkelse med en pose i hånda.
"Dritfett!"
Iwao myste, stemmen virket kjent.
"Særiøst kult!" han var kort, bred kroppsbyging, rundt hode, bleka hår i hostsveis. Egentlig så han generelt ut som en host, med olabukse, dressjakke og v-hals, gullkjede og en drøy beltespenne med to pistoler i kryss og diamanter som glitret i lyset bak ham.
"Ahh, unnskyld, vi har møttes før," han bukket og virket plutselig litt mer tilbaketrukken ut. "Dere er venner av Sato-senpai, er dere ikke?"
Iwaos lepper ble stramme. "Vi er ikke vennene hans".
"Jeg forstår," smilte den ukjente skeivt. "Han er et krek, og spesielt når man jobber under ham. Miyagi Satoru. Hyggelig å møtes igjen, Azuma Iwao".
"Aa!" Shouhei tok et skritt fram og pekte på det nye ansiktet. "Fra hostklubben!"
Det demret for Iwao også. Gutten som sto i baren på klubben der Tetsunori jobbet! Manerene hans var helt anderledes nå som han ikke serverte.
Satoru lyste opp. "Du husker bra. Må si dere har en mer lax måte å skaffe penger på enn jeg," sukket han beundrende. "Som forventet naa...Men jeg er på jobb så jeg må skynde meg tilbake. Unnskyld!" han bukket kort og satte kursen nedover veien igjen, vinket mens han småjogget i de langesnutede dresskoene.
*

Kapittel 8

"Jeg vil ha piercing i leppa," kunngjorde Shouhei. Han lå på ryggen på senga til Iwao, med hendene bak hodet og så opp i taket, mens han ventet på svar fra Haruko.

"Ok," sa Iwao. Det var en av de sjeldne dagene da han lå flatt ut på senga og spilte videospill. Slosskampen dagen før hadde tatt på, og han hadde ikke giddet å gå på skolen heller, så Shouhei hadde heller ikke giddet.

Det plaget Iwao at han ikke hadde klart seg selv dagen før. Han var glad for at Hisashi hadde kastet seg ut i det og vist hva han var god for, men han følte at han selv burde vært sterkere.

Han hadde et rødt merke på halsen, rett under det markerte kinnbeinet, etter kvælertaket. Dessuten hadde han fortsatt rifter i munnen,som han måtte drikke kaldt vann for å stagge smerten av.

Telefonen til Shouhei våknet til liv med en vrengt gitarlyd, og Shouhei spratt opp i sittende og grep etter den. Han hadde tildelt Haruko en spesiel varseltone, yndlingsbandet hennes MUCC, som han hadde vært patetisk nok til å kjøpe en skive av etter å ha snakket med henne.

-Takk for gratulasjonen! I dag er det konsert. Gleder meg! Sorry at jeg ikke kunne invitere deg med på fest, men ha det gøy i helga da! -Haruko- Stjerner og hjerter og hodeskaller.

Shouhei satt himmelfallen en liten stund. Iwao måtte flire. "Uvanlig naa, Shouhei,-å se deg forelska".

Shouhei rødmet til og med litt. "Joa, neida, men ... hva skal jeg svare? Faen så ukul jeg er".

"Ikke ukul, patetisk," lo Iwao, han satte seg opp, slengte armen rundt nakken på kameraten og trykka ansiktet hans ned i puta. Det var kanskje patetisk men han var faktisk glad for at Shouhei var forelsket. Han var også beredt på å gjøre hva han kunne for at han skulle få henne. Derfor underholdt han seg med å hjelpe Shouhei med mobilsamtalen utover kvelden.

Da konserten begynte ble det stille en stund, så Iwao sendte mail til Daiki i stedet, og spurte hvordan daten gikk.

"Daiki er en gentleman, han svarer ikke på mail under en date," lo Shouhei.

Iwao lo. "Du har rett..." men slutten på setningen hans hadde ikke endt før telefonen hans våknet til liv. Det var mail fra Daiki, som kort og konsist sa -Lax,- og tommelen opp. De undervurderte Daikis engasjement til dem.

"Gutten må lære å forsvare seg," fastslo Shouhei. "De gutta i går var agressive ass".

"Ja, det var ikke snakk om mye pengerheller".

Shouhei nikket så det lange håret, somfor en gangs skyld hang slapt nedover skuldrene, deiset fram i panna. "Skulle ønske det var mer. Trenger spenn ass".

Iwao nikket. Selvtrengte han penger til klær, Shouhei til gave til sin elskede.

"Ne, Shouhei, la oss finne på noe med skikkelige penger i, også har vi party, eller?"

En hvilken som helst normal,skikkelig, samvittighetsfull person ville fått en vond følelse i magen og en faretruende forutanelse, men Shouhei syntes det hørtes ut som en god idé.

På veien hjem våknet mobilen hans til liv med rockemusikk for siste gang den kvelden. -Konserten er over! Jeg er så lykkelig!-

Shouhei smilte, og mens han tok en røyk i hagen før han gikk inn i huset dikterte han svaret sitt med én hånd. -Så bra! Og du som sender mail mens du er på date med kjæresten ;)-

Character-doodle Iwao

Character-doodle Shouhei

Shouhei, etter videre gyarofisering av seg selv XD

Character-doodle Hisashi

Hihashi, litt utover i historien, litt påvirket av Shouhei og Miyagi ^^

Basketballtreningen var ikke nok til å bruke opp agresjonen som Iwao ble påført under den, så han trengte en sport der han kunne slå noe. Derfor tok han og Shouhei med seg Hisashi til den lokale battingrinken, for å svinge litt på et balltre.

Siden Hisashi bare sto og sendte mail med hun jenta fra drikkekvelden deres, og Iwao var opptatt med å slå ball, sendte Shouhei mail til Daiki. Da han annkom fikk Iwao ham til å gå for å kjøpe noe å drikke på Seven nede på hjørnet. Det var håpløst å få kjøpt alkohol på kiosken til battingrinken, siden de var vandtmed unger, og Daiki ikke akkurat så ut som noen overbevisende 20-åring. Selv Iwao ville kanskje få problemer der.

"Hey! Jeg skal på date i morgen!" smilte Daiki muntert, da han var tilbake med boks-cocktailene.

"Heey, lykke til," Shouhei dunket ham i skulderen.

Daiki smilte fra øre til øre så de malplasserte hjørnetennene hans så ut som de skulle poppe ut av munnen hans.

"Ser nesten ut som om dette er første daten du skal på," flirte Shouhei.

"Chigaukara!(Feil!)" Daiki hoppet på Shouhei og tok kvælertak på ham.

"Oioioioioioi," Shouhei dro ham av. "Er hun pen a?"

"Du har sett henne, Monami,"sa han kort. Iwao senket balltreet og så over skulderen sin. Shouhei hadde også hevet øynbrynene.

"Jeg... synes hun er søt..."mumlet Daiki og følte at han hadde gjort noe skammelig.

"Men eh ... Iwao pulte henne jo," Shouhei så på bestekompisen.

"Hva så? Jeg bryr meg ikke om det," mumlet han og trakk på skuldrene, med øynene festet på mobilen sin.

Iwao trakk på skuldrene. "Ikke noe gærent i det vel." Daiki lyste opp.

"Du skulle sakt fra før, så hadde jeg ikke pult henne".

På karrierevalgdagen på skolen hadde Daiki skrevet "Azuma Iwao" på papiret med hva han ville bli når han ble stor. Å høreIwao si noe som tillsa at han brydde seg om ham fikk hjertet hans til å hoppe like mye som da Monami hadde bedt ham ut.

"Hva med deg, Hisashi?" Shouhei dunket til ham og han skvatt til. "Blir det no på deg? Du sender jo mail hele dagen".

"Ikke ennå men..." Shouhei hadde snappet mobilen hans ut av hendene hans. "Du må be henne ut da! I overmårra?"

"Oi! Ooi! Gi meg den!" han grep desperat etter den. Shouhei nøt å erte ham opp en stund, minnet ham om high school.

De sendte Daiki etter mer å drikke og avsluttet ikke kvelden før rett før stengetid, rundt halv tolv.

Guttene lo og pratetmesn de gikk nedover grusveien frabattingrinken,mot hovedveien, men plutselig ble stemmene deres overdøvet av en raserieksplosjon bak dem.

De snudde seg sakte også tre gutter som også hadde vært og slått ball, de kom stormende mot dem også rasende ut.

Shouhei hørte Daiki hviske "shit," ved siden av seg.

"Hvem av dere var det?!" brølte han som kom i spissen, en middels høy fyr med brunt hår, antagelig på deres egen alder, men likevel iført t-skjorte og de vie buksene som bygningsarbeidere brukte.

"Hva er problemet her?" spurte Iwao rolig og blåste en lang røyksky ut av munnen.

"Ikke prøv deg! Hvor er pengene mine?!" han grep Iwao i t-skjortekraven, i samme bevegelse hadde Iwao bestemt fjernet hendene hans. "Ikke rør meg, din dritt".

"Hvafor no?!" spyttet den andre. En av kompisene hans tok noen skritt fram og grep tak i halslinninga på Daikis genser. Hendene hans for instinktivt opp, som for å verge ansiktet.

"Det var han her".

"Din jævel!" Shouhei, som sto nermest, grep om det kraftige håndleddet til fyren og rev ham vekk. Daiki gjorde en liten grimase idet låsen på halskjedet hans røyk mot nakken. Det glimtet i sølv og en liten hodeskalle med et kors deiset i bakken med et lite klirr.

Iwao forsto hva somhadde skjedd; Daiki var en langfingra liten jævel, og hadde sikkert robba veska til en av dem på vei ut for å kjøpe drikke.

"Shit!" Daiki falt nedpå kne for å plukke opp smykketførdet forsvantblandtsingelen,men idet han grep rundt det landet støvelsålen til fyren som hadde grepet ham hardt på hånden hans.

Hanropte ut, førts av forskrekkelse, så av smerte da de kraftige gutten la hele vekta si på venstre fot ,og skarpe småstein på veien presset seg inn i den myke huden i håndflaten.

"Drittsekk!" Iwao skulle til å fly på ham, men fikk den første fyren imellom dem. Shouhei prøvde å slå den store gutten, men han var klar for det og grep tak i neven hans. Med for liten avstand til å sparke hoppet Shouhei på ham og ble hengende rundt halsen hans i et kvælertak, noe som bare gjorde at presset på hånda til Daiki ble værre.

Hisashi kunne høre fortvilelsen i stemmen hans og så ham desperat spenne foten mot støveltuppens om holdt ham nede, men han kom ikke løs.

Hisashi hadde aldri slått noen før, han visste ikke engang hvordan han skulle gjøre det. Men Daiki var en snill og søt gutt og for Hisashi, som ikke engang visste om lystkleptomaninen hans, var det helt urimelig at han skulle få lide.

Ansiktet var hardere enn han hadde forestilt seg. Et hardt tørt klask sendte fyren et par skritt bakover og Daiki var på beina på et kvart sekund, forfjamset og rød i ansiktet.

"Hi-Hisashi?" han tørkettårene med den uskadde håndflaten.Hisashi varmeroptatt av sin egen hånd. Han hadde aldri trodd det skulle gjøre så vondt. En liten stund var han redd han haddebrukket noe.

Men slaget hadde hatt sin effekt; fyren lånå på bakken med en hånd over en innbilt flom av neseblod, mens han med den andre hånda prøvde å beskytte seg fra sparkene til Shouhei. Med alt dette greide han ikke å reise seg.

Iwao derimot, hadde mer problemer. For en gangs skyld var ikke fienden mye høyere enn ham, men han var sterk og utholdende,og når han først fikk tak var det uråd å fåham til å slippe. Etter å ha blitt kastet i bakken fikk Iwao inn et skikkelig spark fra liggende, idet gutten skulle kaste seg over ham. Han kom seg opp på knærne, hvor han kjørte en spiss albue opp i magen på motstanderen så han knakk på midten med en halvkvalt lyd. Med det var Iwao lynsnart på beina og ga ham to knær i magen. Andre gangen grep fyren tak i beinet hans,så han mistet balansenog falt. Straks var han over Iwao med et kvælertak rundt halsen hans. Iwao vred seg til siden og dæljet knyttneven i siden av hodet hans, men han beit tennene sammen og holdt fast.

Den som igjen overraskende kom til unnsetning var Hiasashi, sommed armen rundt halsen på den andre gutten vippet ham over på siden.Tross luftmangelen hadde Iwao byttetplassmed ham i løpet av sekunder. Mens han satt på magen til gutten og gulpet luft mens han dundret knyttnever mot hodet, som han prøvde å beskytte med armene. Tre slag,før Iwao merket at den tettbygdekroppen under seg ga etter, han kom ikke til å slå tilbake igjen,

Shouhei kom bort til dem idet Iwao reiste seg. Fyren som hadde tråkket på hånda til Daiki kom seg sakte på beina, med hjelp fra tredjemann i følget, som ikke hadde gjort noe som helst.

"Faen," Iwao så nedover seg, t-skjorta hans var dekket av blod og jord og veistøv.

"Du skylder meg noen av de pengene, Daiki,"sa han da de var kommet litt oppi veien.

Daiki dro en rotete seddelbunke opp av lomma og rakte den til ham med begge hender. "Her, ta alt!"

Hisashi kjente hjertet synke i magen, da var Daiki skyldig likevel. Men han kjente ingen anger heller, for å ha beskyttet vennen.

Iwao delte pengene og ga hver av dem en 1000en-seddel. Det var ikke mye,men siden alle hadde bidratt skulle alle ha. Og Hisashi hadde endelig beveget seg opp et nivå.

"Neste gang robber du alle sine lommebøker," lo Iwao og rusket i den stylede hårsåta på hodet til kouhaien sin.

Daiki lo med de andreog så på hånden sin, den var støvete og avtrykk fra steinene syntes fortsatt som små takkete hull innover i håndflata. Her og der skintedeti væske, der steinene hadde punktert huden. Det gjorde fortsatt vondt, men han syntes ikke akkurat han kunne klage til Iwao, som hadde store røde flekker nedover armene etter å ha tørketnesa, og dessuten en tørr liten dråpe i munnviken, antagelig fra sår i munnen.

De stakk innom Seven for å få stoppet neseblodet og vaske ansiktet.

Shouhei lånte Iwao hettegenseren sin, i tilfelle de skulle møte på politiet på veien, elleri tilfelle foreldrene hans skulle være hjemme. Iwaodro gullglidelåsen helt opp opp tilhalsen og dekket blod og skitt med tykt, mykt svart stoff.

Daiki vakset hånda si også. Han beit tennene sammen under lukkede lepper, for ikke å vise hvor vondt det gjorde.

Kapittel 7

Det hadde alltid vært en vane for Iwao og Shouhei å spise et annet sted enn kantina. Originalt var dette fordi Iwao instinktivt skydde unna territorialiseringen til pøbelgjengene på high school. Han visste at han enten måtte holde lang avstand til dem, eller bli medlem, og han var ikke interesert i noe han ikke kunne være leder av. Uten at Shouhei egentlig hadde brydd seg om grunnen til dette, ble det til at de spiste for seg selv på taket til skolen, på fotballbanen, utenfor skoleporten eller i klasserommet hvis det regnet.

De hadde fortsatt å spise andre steder etter at de begynte på universitetet, men Shouhei hadde bestemt seg for å spørre Iwao om de ikke kunne begynne å henge mer i kantina, der sjansene var store for å møte på Haruko.

Han hadde selv gått til kantina mens Iwao skiftet for trening i dag. Hun var ikke der, men da han slentret inn i døre til tribunene fikk han øye på henne, lent mot rekkverket med ryggen til ham. Iført en dongrikjole med snekkerbuksestropper og sort genser under.

Hjertet hans gjorde et lite hopp og han gikk og stilte seg ved siden av henne, lente seg over rekkverket, inn i synsfeltet hennes og sa "hei".

"Hei!" smilte hun og fikk hjertet hans til å hoppe igjen. Han fikk øye på en metallkule på vestre siden av underleppa hennes. Den hadde ikke vært der forrige gang han så henne.

"Wooh!" han strakte ut hånda og tok nesten på den. Hun smilte stolt. "Er den ikke fin? Tok den i helga!"

"Drittøft! Har tenkt på å ta en jeg også men..."

"Det var ikke vondt!" insisterte hun. "Tenkte kanskje å ta en til, men Tetsu liker det ikke no særlig."

"Virkelig?" han så utover hallen og basketlaget, helt optatt av treningen. "Hvis det var meg ville det vært helt greit," sa han, uten å tenke på om han faktisk mente det.

Hun fniste. "Så kjæresten din får gjøre hva hun vil med utseendet?"

Han nikket. "Antar det. Ikke at jeg har kjæreste".

Hun fnøs, og mens hun fulgte med på prøvespillet sa hun "En fyr som du har helt sikkert preferanser".

Shouhei fniste også, men var distrahert av å prøve å se på øynene hennes om de fulgte den høyreiste, spenstige skikkelsen til Tetsunori, i dag iført basket shorts og en jersey som hang løst og blottet de solbrune armene hans og deler av brystkassa.

"Jeg har jo det men..." mumlet Shouhei. En liten stund var de begge stille og så på kampen. Pipelyden av gummisåler mot gymsalgulvet, og ropene fra spillerene okkuperte luften, og høyest av alle lød stemmen til Tetsunori, som ropte ut kommandoer.

Stillheten ble brutt av de to managerene til laget, som kom bort til dem fra tribunen til høyre.

"Haruko!" begynte den een smilende. "Hallo! Kommer du for å se Tetsunori igjen?"

Hun nikket. "Han ba meg møte ham her, han skal gi meg en bursdagsgave," hun snudde seg mot Shouhei. "Jeg har bursdag i morgen!"

"Woo! La meg få mailen din så skal jeg sende deg en bursdagshilsen i morgen," han dro telefonen sin opp av lomma med så ivrige hender at han nesten mistet den i gulvet.

"Javel, men da må du love å ikke glemme det altså," hun dro opp docomoen sin og trykket seg lynraskt frem til profiloverføringen. Mens de utvekslet profilinfo med infrarød la Shouhei merke til de lange slanke fingrene hennes, med løsnegler i lilla og svart og diamanter på.

"Jeg sender deg mail i morgen..."

"Shouhei-kun, kan jeg også...?" den laveste av de to managerene holdt opp en rosa telefon foran seg. Shouhei nikket likeglad, fant fram profilen sin igjen og rakte fram telefonen med én hånd.

"Skal du ikke ha noen fest?" spurte han, henvendt til Haruko, mens nummeret og mailadressa hans ble overført.

Hun trakk på skuldrene. "Regner med at gaven fra Tetsu er biletter til konserten jeg vil på i morgen, med MUCC. Jeg har snakka om den i ukevis," hun smilte og kastet et blikk mot banen.

"Tusen takk!" jenta som hadde fått nummeret hans fniste, og hun og venninnen gikk endelig tilbake til boka de hadde holdt på med. Lot dem være i fred. Shouhei sukket litt oppgitt og lente seg over gjerdet igjen.

"Det blir kanskje fest," innrømmet Haruko. "Men antagelig bare med jenter, så jeg kan ikke ta med meg en kjekkas som deg," hun dunket ham i ryggen.

"Oi, jeg er ikke den typen fyr altså".

Hun så på ham, skeptisk, men med et lite glimt i øyet. "Ikke det?"

"Jeg vil ikke at du skal tro jeg er sånn, for det er jeg ikke. Om det ikke er den rette jenta funker det ikke," han så på henne så lenge han turte, med en seriøs mine. Da han slo blikket ned smilte hun, men ikke spøkefullt. "Jeg vil gjerne tro på det, Shouhei".

"Men hvis du ikke liker sånne menn, hva synes du egentlig om jobben til Sato?" det slo ham idet han sa det at det var en mulighet for at hun ikke visste om det. Hvor fantastisk ville det ikke vært om hun ikke visste det, ble sjokkert og slo opp med han! Nektet å ta imot den teite gaven hans!

Dessverre var ikke reaksjonen hennes helt så kraftig; hun snudde ryggen til banen og la armene i kors. "Hvordan veit du om det?" stemmen var lav og murrende. Shouhei snudde seg også, klar over den store sjansen som bød seg: "Åh, du veit, gutter skryter til hverandre. Han inviterte oss tilog med for å drikke der".

Haruko sukket tungt,men trakk pusten like etter. "Maa, ikke noe å gjøre med det," hun gikk og satte seg på første rad, la beina i kryss. "Han må jo tjene penger".

Shouhei nikket kort og måtte se seg slått. Han dumpet ned ved siden av henne. "Så, Haruko, hva jobber du med?"

*