Basketballtreningen var ikke nok til å bruke opp agresjonen som Iwao ble påført under den, så han trengte en sport der han kunne slå noe. Derfor tok han og Shouhei med seg Hisashi til den lokale battingrinken, for å svinge litt på et balltre.

Siden Hisashi bare sto og sendte mail med hun jenta fra drikkekvelden deres, og Iwao var opptatt med å slå ball, sendte Shouhei mail til Daiki. Da han annkom fikk Iwao ham til å gå for å kjøpe noe å drikke på Seven nede på hjørnet. Det var håpløst å få kjøpt alkohol på kiosken til battingrinken, siden de var vandtmed unger, og Daiki ikke akkurat så ut som noen overbevisende 20-åring. Selv Iwao ville kanskje få problemer der.

"Hey! Jeg skal på date i morgen!" smilte Daiki muntert, da han var tilbake med boks-cocktailene.

"Heey, lykke til," Shouhei dunket ham i skulderen.

Daiki smilte fra øre til øre så de malplasserte hjørnetennene hans så ut som de skulle poppe ut av munnen hans.

"Ser nesten ut som om dette er første daten du skal på," flirte Shouhei.

"Chigaukara!(Feil!)" Daiki hoppet på Shouhei og tok kvælertak på ham.

"Oioioioioioi," Shouhei dro ham av. "Er hun pen a?"

"Du har sett henne, Monami,"sa han kort. Iwao senket balltreet og så over skulderen sin. Shouhei hadde også hevet øynbrynene.

"Jeg... synes hun er søt..."mumlet Daiki og følte at han hadde gjort noe skammelig.

"Men eh ... Iwao pulte henne jo," Shouhei så på bestekompisen.

"Hva så? Jeg bryr meg ikke om det," mumlet han og trakk på skuldrene, med øynene festet på mobilen sin.

Iwao trakk på skuldrene. "Ikke noe gærent i det vel." Daiki lyste opp.

"Du skulle sakt fra før, så hadde jeg ikke pult henne".

På karrierevalgdagen på skolen hadde Daiki skrevet "Azuma Iwao" på papiret med hva han ville bli når han ble stor. Å høreIwao si noe som tillsa at han brydde seg om ham fikk hjertet hans til å hoppe like mye som da Monami hadde bedt ham ut.

"Hva med deg, Hisashi?" Shouhei dunket til ham og han skvatt til. "Blir det no på deg? Du sender jo mail hele dagen".

"Ikke ennå men..." Shouhei hadde snappet mobilen hans ut av hendene hans. "Du må be henne ut da! I overmårra?"

"Oi! Ooi! Gi meg den!" han grep desperat etter den. Shouhei nøt å erte ham opp en stund, minnet ham om high school.

De sendte Daiki etter mer å drikke og avsluttet ikke kvelden før rett før stengetid, rundt halv tolv.

Guttene lo og pratetmesn de gikk nedover grusveien frabattingrinken,mot hovedveien, men plutselig ble stemmene deres overdøvet av en raserieksplosjon bak dem.

De snudde seg sakte også tre gutter som også hadde vært og slått ball, de kom stormende mot dem også rasende ut.

Shouhei hørte Daiki hviske "shit," ved siden av seg.

"Hvem av dere var det?!" brølte han som kom i spissen, en middels høy fyr med brunt hår, antagelig på deres egen alder, men likevel iført t-skjorte og de vie buksene som bygningsarbeidere brukte.

"Hva er problemet her?" spurte Iwao rolig og blåste en lang røyksky ut av munnen.

"Ikke prøv deg! Hvor er pengene mine?!" han grep Iwao i t-skjortekraven, i samme bevegelse hadde Iwao bestemt fjernet hendene hans. "Ikke rør meg, din dritt".

"Hvafor no?!" spyttet den andre. En av kompisene hans tok noen skritt fram og grep tak i halslinninga på Daikis genser. Hendene hans for instinktivt opp, som for å verge ansiktet.

"Det var han her".

"Din jævel!" Shouhei, som sto nermest, grep om det kraftige håndleddet til fyren og rev ham vekk. Daiki gjorde en liten grimase idet låsen på halskjedet hans røyk mot nakken. Det glimtet i sølv og en liten hodeskalle med et kors deiset i bakken med et lite klirr.

Iwao forsto hva somhadde skjedd; Daiki var en langfingra liten jævel, og hadde sikkert robba veska til en av dem på vei ut for å kjøpe drikke.

"Shit!" Daiki falt nedpå kne for å plukke opp smykketførdet forsvantblandtsingelen,men idet han grep rundt det landet støvelsålen til fyren som hadde grepet ham hardt på hånden hans.

Hanropte ut, førts av forskrekkelse, så av smerte da de kraftige gutten la hele vekta si på venstre fot ,og skarpe småstein på veien presset seg inn i den myke huden i håndflaten.

"Drittsekk!" Iwao skulle til å fly på ham, men fikk den første fyren imellom dem. Shouhei prøvde å slå den store gutten, men han var klar for det og grep tak i neven hans. Med for liten avstand til å sparke hoppet Shouhei på ham og ble hengende rundt halsen hans i et kvælertak, noe som bare gjorde at presset på hånda til Daiki ble værre.

Hisashi kunne høre fortvilelsen i stemmen hans og så ham desperat spenne foten mot støveltuppens om holdt ham nede, men han kom ikke løs.

Hisashi hadde aldri slått noen før, han visste ikke engang hvordan han skulle gjøre det. Men Daiki var en snill og søt gutt og for Hisashi, som ikke engang visste om lystkleptomaninen hans, var det helt urimelig at han skulle få lide.

Ansiktet var hardere enn han hadde forestilt seg. Et hardt tørt klask sendte fyren et par skritt bakover og Daiki var på beina på et kvart sekund, forfjamset og rød i ansiktet.

"Hi-Hisashi?" han tørkettårene med den uskadde håndflaten.Hisashi varmeroptatt av sin egen hånd. Han hadde aldri trodd det skulle gjøre så vondt. En liten stund var han redd han haddebrukket noe.

Men slaget hadde hatt sin effekt; fyren lånå på bakken med en hånd over en innbilt flom av neseblod, mens han med den andre hånda prøvde å beskytte seg fra sparkene til Shouhei. Med alt dette greide han ikke å reise seg.

Iwao derimot, hadde mer problemer. For en gangs skyld var ikke fienden mye høyere enn ham, men han var sterk og utholdende,og når han først fikk tak var det uråd å fåham til å slippe. Etter å ha blitt kastet i bakken fikk Iwao inn et skikkelig spark fra liggende, idet gutten skulle kaste seg over ham. Han kom seg opp på knærne, hvor han kjørte en spiss albue opp i magen på motstanderen så han knakk på midten med en halvkvalt lyd. Med det var Iwao lynsnart på beina og ga ham to knær i magen. Andre gangen grep fyren tak i beinet hans,så han mistet balansenog falt. Straks var han over Iwao med et kvælertak rundt halsen hans. Iwao vred seg til siden og dæljet knyttneven i siden av hodet hans, men han beit tennene sammen og holdt fast.

Den som igjen overraskende kom til unnsetning var Hiasashi, sommed armen rundt halsen på den andre gutten vippet ham over på siden.Tross luftmangelen hadde Iwao byttetplassmed ham i løpet av sekunder. Mens han satt på magen til gutten og gulpet luft mens han dundret knyttnever mot hodet, som han prøvde å beskytte med armene. Tre slag,før Iwao merket at den tettbygdekroppen under seg ga etter, han kom ikke til å slå tilbake igjen,

Shouhei kom bort til dem idet Iwao reiste seg. Fyren som hadde tråkket på hånda til Daiki kom seg sakte på beina, med hjelp fra tredjemann i følget, som ikke hadde gjort noe som helst.

"Faen," Iwao så nedover seg, t-skjorta hans var dekket av blod og jord og veistøv.

"Du skylder meg noen av de pengene, Daiki,"sa han da de var kommet litt oppi veien.

Daiki dro en rotete seddelbunke opp av lomma og rakte den til ham med begge hender. "Her, ta alt!"

Hisashi kjente hjertet synke i magen, da var Daiki skyldig likevel. Men han kjente ingen anger heller, for å ha beskyttet vennen.

Iwao delte pengene og ga hver av dem en 1000en-seddel. Det var ikke mye,men siden alle hadde bidratt skulle alle ha. Og Hisashi hadde endelig beveget seg opp et nivå.

"Neste gang robber du alle sine lommebøker," lo Iwao og rusket i den stylede hårsåta på hodet til kouhaien sin.

Daiki lo med de andreog så på hånden sin, den var støvete og avtrykk fra steinene syntes fortsatt som små takkete hull innover i håndflata. Her og der skintedeti væske, der steinene hadde punktert huden. Det gjorde fortsatt vondt, men han syntes ikke akkurat han kunne klage til Iwao, som hadde store røde flekker nedover armene etter å ha tørketnesa, og dessuten en tørr liten dråpe i munnviken, antagelig fra sår i munnen.

De stakk innom Seven for å få stoppet neseblodet og vaske ansiktet.

Shouhei lånte Iwao hettegenseren sin, i tilfelle de skulle møte på politiet på veien, elleri tilfelle foreldrene hans skulle være hjemme. Iwaodro gullglidelåsen helt opp opp tilhalsen og dekket blod og skitt med tykt, mykt svart stoff.

Daiki vakset hånda si også. Han beit tennene sammen under lukkede lepper, for ikke å vise hvor vondt det gjorde.

Kapittel 7

Det hadde alltid vært en vane for Iwao og Shouhei å spise et annet sted enn kantina. Originalt var dette fordi Iwao instinktivt skydde unna territorialiseringen til pøbelgjengene på high school. Han visste at han enten måtte holde lang avstand til dem, eller bli medlem, og han var ikke interesert i noe han ikke kunne være leder av. Uten at Shouhei egentlig hadde brydd seg om grunnen til dette, ble det til at de spiste for seg selv på taket til skolen, på fotballbanen, utenfor skoleporten eller i klasserommet hvis det regnet.

De hadde fortsatt å spise andre steder etter at de begynte på universitetet, men Shouhei hadde bestemt seg for å spørre Iwao om de ikke kunne begynne å henge mer i kantina, der sjansene var store for å møte på Haruko.

Han hadde selv gått til kantina mens Iwao skiftet for trening i dag. Hun var ikke der, men da han slentret inn i døre til tribunene fikk han øye på henne, lent mot rekkverket med ryggen til ham. Iført en dongrikjole med snekkerbuksestropper og sort genser under.

Hjertet hans gjorde et lite hopp og han gikk og stilte seg ved siden av henne, lente seg over rekkverket, inn i synsfeltet hennes og sa "hei".

"Hei!" smilte hun og fikk hjertet hans til å hoppe igjen. Han fikk øye på en metallkule på vestre siden av underleppa hennes. Den hadde ikke vært der forrige gang han så henne.

"Wooh!" han strakte ut hånda og tok nesten på den. Hun smilte stolt. "Er den ikke fin? Tok den i helga!"

"Drittøft! Har tenkt på å ta en jeg også men..."

"Det var ikke vondt!" insisterte hun. "Tenkte kanskje å ta en til, men Tetsu liker det ikke no særlig."

"Virkelig?" han så utover hallen og basketlaget, helt optatt av treningen. "Hvis det var meg ville det vært helt greit," sa han, uten å tenke på om han faktisk mente det.

Hun fniste. "Så kjæresten din får gjøre hva hun vil med utseendet?"

Han nikket. "Antar det. Ikke at jeg har kjæreste".

Hun fnøs, og mens hun fulgte med på prøvespillet sa hun "En fyr som du har helt sikkert preferanser".

Shouhei fniste også, men var distrahert av å prøve å se på øynene hennes om de fulgte den høyreiste, spenstige skikkelsen til Tetsunori, i dag iført basket shorts og en jersey som hang løst og blottet de solbrune armene hans og deler av brystkassa.

"Jeg har jo det men..." mumlet Shouhei. En liten stund var de begge stille og så på kampen. Pipelyden av gummisåler mot gymsalgulvet, og ropene fra spillerene okkuperte luften, og høyest av alle lød stemmen til Tetsunori, som ropte ut kommandoer.

Stillheten ble brutt av de to managerene til laget, som kom bort til dem fra tribunen til høyre.

"Haruko!" begynte den een smilende. "Hallo! Kommer du for å se Tetsunori igjen?"

Hun nikket. "Han ba meg møte ham her, han skal gi meg en bursdagsgave," hun snudde seg mot Shouhei. "Jeg har bursdag i morgen!"

"Woo! La meg få mailen din så skal jeg sende deg en bursdagshilsen i morgen," han dro telefonen sin opp av lomma med så ivrige hender at han nesten mistet den i gulvet.

"Javel, men da må du love å ikke glemme det altså," hun dro opp docomoen sin og trykket seg lynraskt frem til profiloverføringen. Mens de utvekslet profilinfo med infrarød la Shouhei merke til de lange slanke fingrene hennes, med løsnegler i lilla og svart og diamanter på.

"Jeg sender deg mail i morgen..."

"Shouhei-kun, kan jeg også...?" den laveste av de to managerene holdt opp en rosa telefon foran seg. Shouhei nikket likeglad, fant fram profilen sin igjen og rakte fram telefonen med én hånd.

"Skal du ikke ha noen fest?" spurte han, henvendt til Haruko, mens nummeret og mailadressa hans ble overført.

Hun trakk på skuldrene. "Regner med at gaven fra Tetsu er biletter til konserten jeg vil på i morgen, med MUCC. Jeg har snakka om den i ukevis," hun smilte og kastet et blikk mot banen.

"Tusen takk!" jenta som hadde fått nummeret hans fniste, og hun og venninnen gikk endelig tilbake til boka de hadde holdt på med. Lot dem være i fred. Shouhei sukket litt oppgitt og lente seg over gjerdet igjen.

"Det blir kanskje fest," innrømmet Haruko. "Men antagelig bare med jenter, så jeg kan ikke ta med meg en kjekkas som deg," hun dunket ham i ryggen.

"Oi, jeg er ikke den typen fyr altså".

Hun så på ham, skeptisk, men med et lite glimt i øyet. "Ikke det?"

"Jeg vil ikke at du skal tro jeg er sånn, for det er jeg ikke. Om det ikke er den rette jenta funker det ikke," han så på henne så lenge han turte, med en seriøs mine. Da han slo blikket ned smilte hun, men ikke spøkefullt. "Jeg vil gjerne tro på det, Shouhei".

"Men hvis du ikke liker sånne menn, hva synes du egentlig om jobben til Sato?" det slo ham idet han sa det at det var en mulighet for at hun ikke visste om det. Hvor fantastisk ville det ikke vært om hun ikke visste det, ble sjokkert og slo opp med han! Nektet å ta imot den teite gaven hans!

Dessverre var ikke reaksjonen hennes helt så kraftig; hun snudde ryggen til banen og la armene i kors. "Hvordan veit du om det?" stemmen var lav og murrende. Shouhei snudde seg også, klar over den store sjansen som bød seg: "Åh, du veit, gutter skryter til hverandre. Han inviterte oss tilog med for å drikke der".

Haruko sukket tungt,men trakk pusten like etter. "Maa, ikke noe å gjøre med det," hun gikk og satte seg på første rad, la beina i kryss. "Han må jo tjene penger".

Shouhei nikket kort og måtte se seg slått. Han dumpet ned ved siden av henne. "Så, Haruko, hva jobber du med?"

*

Tetsunori annonserte at det var nomikai (drikkefest) på klubben etter treninga. Shouhei, som hadde ventet utenfor treningshallen med en røyk, smatt inn så snart han så den høyreiste figuren til lagkapteinen forlate åstedet.

Han braste inn i garderoben, men svelget en kraftig bannesalve da han oppdaget at alle de andre guttene fortsatt var der. Han rakk ikke å stoppe seg selv i å delje hånda og foten i stålskapene ved siden av Iwao.

"Oi, ro ned a," glefset Iwao.

Shouhei ventet til de andre guttene fortsatte å stelle og kle på seg, og dumpet ned på benken ved siden av kameraten. De andre på laget hadde plukket opp den fientlige stemningen til Iwao, og ingen delte benk med han.

"Faen, jeg tåler ikke tanken på det," hveste Shouhei. "At han... en fyr som han skal ha henne!"

Vanligvis ville Iwao ledd av ham, som hadde kommet på begge de foregående treningene i håp om å treffe Ikeda Haruko, uten hell. Selv om Shouheis hjerte kanskje var det eneste han brydde seg om i hele verden, ville han ha ledd av ham, om det bare ikke hadde vært for at Sato Tetsunori hadde skrapet på hans nerver også i to uker nå.

"Det er derfor vi må bli med nå..." han dro t-skjorta over hodet, håret var alt fønet, men han hadde ikke giddet å rette det ut.

"Oi, Fujimoto!" Shouhei spratt opp og skle på sokkelesten bort til Hisashi.

"Ahh, bare si Hisashi," stammet han, nervøs og håpefull på samme tid.

"Du blir med, ikke sant, Hisashi?" han slang armen rundt nakken hans. "La oss gå sammen".

"Faktisk..." begynte han. "Så har jeg ikke så mye penger akkurat nå..."

"Slapp av, du trenger ikke betale alt denne gangen".

Iwao var klar og reiste seg. "Kom an, la oss stikke. Sees etterpå, gutter," han vinket over skulderen, til resten av laget som helst ikke ville se ham igjen seinere. Iwao ville også slengt armen om skulderen på Hisashi, i mellom dem, om det ikke hadde vært for at han var et halvt hode kortere enn gutten.

Alkoholen fløt litt friere denne gangen. Den korte virrete fyren med servitørmanerene løp fram og tilbake. Mellom en bestillign spurte han litt bekymret om Tetsunori skulle jobbe i dag.

"Hva slags host er han hvis han ikke jobber hver dag?" flirte Shouhei over skulderen, fra pissoaret. "Deltidshost?" han svarte seg selv.

Da han så sitt eget ansikt i speilet ved siden av Iwao sitt måtte han le igjen. "Faen, hvor mye har vi drikki?"

De var begge røde i kinnene og litt smale i øynene. Håret til Shouhei sto litt hit og dit.

"Vei ikke," Iwao svelget et hikk. "Men jeg er blakk, hvorfor tror du jeg måtte ta med hu jenta hjem? Jeg hadde ikke råd til et jævla hotell". Nå var det Shouhei som lo av Iwao. Da hadde en lang og god latterkrampe, til Iwao endelig konkluderte med at de måtte komme seg ut derfra. "Henter du Hiusashi, så ses vi uttafor?"

Da de forlot hostklubben møtte de på et par feststemte unge damer på vei i motsatt retning.

Shouhei snudde seg ette dem. "Hvordan kan hun akseptere at han har de der hengende over seg hver kveld?"

"Hvem?" Hisashi brøt tausheten sin. Han var lettet over å ha sluppet unna regninga, men nervøs for hva slags konsekvenser det ville få.

"Shouhei er forelska i dama til Tetsunori," svarte Iwao flatt, han tente en røyk og fortsatte med en teori: "Han er sterk med alkohol hvertfall. Nytter ikke å få ham full".

"Som forventa av en host," mumlet Shouhei irritert.

Hisashi så fra den ene til den andre. Han forsto hvem de snakket om, men ikke hva samtalen gjaldt.

"Så hva gjør vi?" fortsatte Shouhei. "Tror du vi kunne ta han? To mot én liksom?"

"Skal dere banke opp Sato?" spurte Hisashi med en liten latter som var litt fordi han var full og litt for å høres mindre feig ut.

"Hei! Det er ikke lov å røyke her! Pøbler!" en rødmusset liten mann med rundt ansikt, iført grå dress og sort slips beveget seg klønete ned trappa fra en bar i bygningen de passerte.

Iwaos bryn rynket seg, han så på fyren i fire sekunder, før han slengte skulderveska med skolesaker i fortauet, og tok avstanden mellom dem på enda kortere tid. Han grep den oppblåste lille fyrens krave og brølte helt oppi det svette ansiktet hans. "Hva var det du kalte oss?! Ser vi ut som pøbler?!HÆ?!"

"Få de skitne små hendene dine vekk!" han rev hendene til den hissige gutten vekk fra kraven og rettet den.

Iwao så vantro fra den tomme hånden sin, til den lille mannen, som mumlet for seg selv.

"Din jævla...!" Iwaos knyttneve landet midt i det flate ansiktet . Mannen sto visst stødigere enn det hadde virket som, for han tok bare noen skritt bakover med et sint lite stønn. "Hva i helvete?" han kavet med armene og var blind et øyeblikk. Et øyeblikk for lenge, for Shouhei var over ham med det samme.

En annen mann dukket opp på toppen av balkongen, noe som ga Hisashi enda en innskytelse til å løpe, men samtidig visste han at han ikke kunne.

"Hei! Hva er det som foregår der nede?"

"Har du også lyst på en omgang, gammern!?" ropte Iwao. Øynene hans bulte som på en chichuahua og blodårene på halsen pulserte. Han ville at den andre mannen skulle komme ned, men det gjorde han ikke, han forsvant tilbake inn i baren.

"Gutter..." Hisashi visste at om han noen sinne skulle være modig, så var det nå. Han la en hånd på skulderen til hver av de nye kammeratene. "Vi må stikke. Nå!"

"Helvete," mumlet Iwao. Han bøyde seg over den runde, fortsatt sprellende kroppen til offeret sitt og moste hendene ned i trange dresslommer. Heldigvis fant han lommeboka med én gang, og han dro ut innholdet i seddellomma på null komma niks, før han slengte den slappe lærlappen fra seg på fortauet og de løp fra stedet.

Gatelyktene danset foran øynene og ble til spiraler i alkoholrusen, og de visste ikke om lydene bak dem kome fra forfølgere eller andre nattevandrere. Shouhei var først, og slengte seg over gjerdet på enden av en bro. Fortsatte i samme fart nedover bakken og falt sammen i gresset under broa, rullet seg over på ryggen da han hørte dunkene av de to andre som landet på bakken rundt ham.

I stillheten som fulgte fant Shouhei og Iwao at de begge var tomme for røyk, og fikk bomme av Hisashi.

Iwao rullet sammen et par av sedlene han akkurat hadde stjålet og puttet dem i røykpakka før han leverte den tilbake. Baren mannen hadde kommet fra var nok en hostess-bar, for han hadde 5000sedler, og masser av dem.

Hisashi talte betalingen for røyken og fant ut at det gjorde opp for to gode tredeler av det han hadde sløst bort på shopping. Han smilte og puttet dem i sin egen lommebok. For Iwao og Shouhei betø det bare mere dyre klær, for ham var det husleie.

Kapittel 6

Den skjeldne lyden av mr. Ishigeru vekket Shouhei morgenen etter. Det føltes som om det var litt for tidlig til å stå opp, men da Shouhei fant telefonen sin, i lomma på de vrengte buksene fra i går, viste klokka seg å være halv tre.

Han kveilet seg ut av senga og inn tasset inn på badet, han håpet litt på at farens stemme skulle være borte da han kom ut av dusjen, men den krøp ubønnhørlig opp trappa da han kom ut av badedøra. Hvis han først var hjemme så var han hjemme, og Shouheis tomme mage begynte å påvirke hodet også. Han måtte ha noe å spise.

"Det tar bare 20 minutter å ta en tur bort, du vil vel bli frisk til i morgen, ikke sant?"

"Jo ja, men jeg vil heller at du skal bli her. Send Naoki i butikken, eller Shouhei".

Moren og faren diskuterte tydligvis middag. Shouhei entret rommet med en mental gardin dratt foran øynene. Han subbet i dobbelt tempo og mumlet et obligatorisk "ohayou(morn)," før han svingte inn på kjøkkenet, åpnet kjøleskapsdøra som et hjernskjold mot alt som måtte komme fra stua. Og det kom: "Det er da ikke god mogen, men god dag," lød farens stemme, ikke bestemt, men oppgitt.

"God dag," mumlet Shouhei, enda lavere. Han fant kokte egg og salat i kjøleskapet og dumpet det på en tallerken, helte opp et glass med appelsinjuice. Et øyeblikk vurderte han å spise stående på kjøkkenet, men fant ut at det ble for dumt. I stedet listet han seg forbi foreldrene, til andre enden av kotatsuen og satte seg til å spise frokosten sin i stillhet. Han hørte foreldrenes stemmer, og den sprø lyden av avissider som ble bladd om, men han så bare salat og egg.

"Når kom du hjem i går?" der kom det, men Shouhei registrerte ikke at det var myntet på ham før farens stemme hugget kvasst gjennom barrikaden hans. "Shouhei! Faren din snakker til deg".

"Jeg har ikke skole på lørdager," svarte han bare, før han fortsatte å putte grønnsaker i munnen, én og én, med gaffel.

"Hva gjør du ute så seint på natta?"

Shouhei skulle til å svare "studiegruppe", men slapp å lyve fordi han ble avbrutt: "Og hav har du gjort med håret dit?!"

"Jeg går ikke på high school lenger, pappa," mumlet han, selv om håret hans hadde vært rødblondt gjennom hele siste semester. Han hadde sprayet det svart for klassebildet, men hjemme hadde han latt det være, noe som betø at faren ikke hadde kikket ordentlig på ham på nesten et halvt år. Han fniste litt ved tanken på at en sånn person kunne dømme ham på denne måten. I øyekroken merket han en svak bevegelse, faren som ristet på hodet.

Shouhei gjorde seg ferdig med maten og ringte Iwao, på vei opp trappa. Han måtte prøve to ganger før han endelig fikk svar, men han hørtes ikke ut som om han akkurat hadde våknet. De avtalte å møtes utenfor den gamle skolen sin, og stikke hjem til Iwao derfra.

Shouhei var ikke sein om å dra på seg sokker og solbriller, og var ute av døra så kjapt at han kunne late som om han ikke hørte moren som ropte ettellerannet.

I porten møtte han på lillesøsteren sin.

Hun var kledd i skoleuniform og var angaleig akkurat ferdig.

"Mamma ser etter deg," så han og klappet henne på det glatte sorte håret.

Hun dyttet hånden hans vekk. "Hvor skal du hen?"

"Møte Iwao. Mye å gjøre nå som vi er studenter, veit du."

Hun fnyste hånlig, men med et smil. Shouhei smilte av henne og klappet henne på ryggen idet han passerte. Hun var ok, hun var søsteren hans.

Været var lett vind, ingen sol, men det regnet ikke heller. Typisk søndagsvær, selv om det bare var lørdag.

Shouhei røyket uten hender, med disse dypt begravet i lommene på joggebuksa.

Skoleporten var forlatt, og Shouhei lente seg mot muren utenfor, og speidet etter kammeraten nedover gata, men det tok sin tid og det kom ingen lyd fra telefonen hans.

Han lurte perifert på om det hadde blitt noe på Hisashi kvelden før, men han tvilte på det. Jenta han hadde snakket med hadde blitt litt betuttet etter at Iwao hadde dratt med venninnen hennes. Han hadde ikke hørt hva som ble sakt på andre siden av bordet, men hun var klart opprørt. Skjønt hun burde jo ha regnet med at en av dem kom til å bli med noen hjem, det var jo opplagt det situasjonen var lagt opp til. Så vidt han visste hadde Iwao aldri voldtatt noen, det værste som kunne skje var at han forlot jenta utenfor et hotell i Shibuya, uten å følge henne hjem, men kanskje det ikke hadde vært venninnen hun hadde vært så bekymret for.

Endelig så han Iwao nede i gata, akkurat som ham kledd i joggedress og loafers.

"Hva tok så lang tid?" spurte Shouhei og moste røyken sin under skosålen.

"Måtte følge hun Minami til bussen," mumlet Iwao, han hørtes like trøtt ut som han så ut og det som var synlig av ansiktet hans bak de store solbrillene, reflekterte den lysegrå himmelen.

"Kom du hjem nå...?" begynte Shouhei, men ble truffet av en annen tanke: "Hadde du henne med hjem??"

Iwao nikket. "Ikke vær så sjokkert, vanlige folk tar med seg jenter hjem, veit du".

Shouhei lo. "Vanlige folk som ikke bor hos foreldrene sine".

Han fikk et skuldertrekk til svar. "Pappa hadde reist før vi sto opp og mamma sov fortsatt. Ingen hørte noen ting, så det blir ikke noe problemer".

"Ikke for deg nei," de stoppet ved en brusmaskin i veikanten. "Venninna hennes fikk skikkelig mark etter at dere stakk. Vanskelig å si om hun var bekymra eller misunnelig".

"Mjaa, Minami sa også no om det, at hun var misunnelig. Men kan likegodt ha vært bekymra; hun var jomfru".

"Hvem?"

"Minami".

"Het hun ikke Manami?"

Iwao rynket brynene og hånda med 100en-mynten stoppet i mynthullet. "Manami, Monami, Minami... spiller ingen rolle for oss uansett," han slapp mynten, som landet et eller annet sted inni maskinen med et metallisk klang.

"Så, var det alt de sier det er?" Shouhei var ikke helt ferdig med emnet ennå, men det var Iwao. "Hva veit du om det uansett?"

*

Shouhei hadde akkurat kommet til at han hadde funnet ekte kjærlighet, i samtalen med de to jentene, som plutselig hadde blitt veldig interesserte da de hørte at det var det han lette etter, da Iwao kom inn i rommet igjen. Han kom aleine, smøg seg forbi alle beina i den trange plassen mellom bordet og sofaen, for å plukke opp en hvit hekleveske som lå på Monamis plass. "Vi stikker," informerte han, mens han bladde opp en 10 000lapp for å betale for dem begge.

Jenta ved siden av Hisashi så forvirret på ham. "Sa han at de skulle gå?"

Hisashi nikket. Hun reiste seg og trengte seg forbi ham, ut til Monami, som sto i gangen og ventet.

"Baibai," Iwao løftet hånda som et vink til alle i rommet, og forsvant ut døra, til der de to jentene sto.

Monamis venninne snakket med en hesende hvisking, men ble stille da han kom ut.

"Det går bra," forsikret Monami, men den litt snøvlende stemmen hennes virket visst ikke helt overbevisende. "Jeg ringer deg, ok? Jeg skal være forsiktig," hun holdt opp telefonen sin, en liten klappsak med en enkel bjelle på.

"Ok?" Iwao rakte henne utålmodig veska og la en arm rundt skuldrene hennes da hun hadde tatt imot. "Ikke bkymre deg, ok?" smilte han over skulderen, til jenta som sto igjen, mens han ledet med seg Monami nedover trappa.

"Hun er bare misunnelig," sa Monami da de var kommet ut i natten. "Hun bryr seg egentlig ikke om meg".

"Aha," Iwao var ikke klar til å blande seg i skolejenteproblemer, han var for gammel for det nå. "Faen!"

Monami skvatt av det plutselige utbruddet. Iwao slapp henne for å undersøke lommeboka si med begge hender. Det var unektelig neste tomt i den digre seddellomma mellom hvitt slangeskinnsmønster. Ved å vrenge det røde foret fant han 2235en. Ikke snakk om noe hotell for den summen.

"Hva er galt?" spurte Monami bekkymret.

"Ehm... du blir nødt til å bli med hjem til meg," sa han bestemt, grep hånda hennes og trakk forsiktig i retning stasjonen.

"Hjem? Bor du hos moren og faren din?" hun snakket mest til seg selv, der hun diltet etter ham nedover de opplyste gatene, mellom feststemte grupper og unge begeistrede par.

Det var antageligvis ingen hjemme, Iwao visste det. Faren var nok ute og drakk med kolegaer, og hvis moren hans var på host club kom hun vel til å bli ute til ut mot morgenen. Klokka var ikke mer enn ett.

Iwao hørte jenta mumle ting bak seg hele tiden men brø seg ikke om å høre etter, bare avbrøt monologen for å spørre om hun trengte bilett. Det var ikke før de satt på toget at han la armen rundt skuldrene hennes og smilte til henne. Hun smilte tilbake, lente hodet mot den beskjedne bicepsen hans og lukket øynene.

"Oi," han strøk det korte sorte håret i panna hennes bort fra øynene. "Ikke sovne nå".

Hun mumlet noe, kroppen hennes skubbet seg tettere inn i armkroken hans.

"Du, vi er framme snart," han ristet i det ene låret hennes, som dinglet faretruende kraftløst som svar. "Bor du i Ichigoya?" prøvde han seg, nærmere ansiktet hennes. Da åpnet hun øynene og nikket. "Tre buss-stopp fra skolen. Skal vi hjem til foreldrene dine?"

Han nikket. "Slapp av, de er antagelig ikke hjemme".

Toget stoppet med et rykk og dørene åpnet seg.

"Skal vi av her?" hun rettet seg opp.

"Nei, neste," han dro henne inntil seg igjen, lente seg ned og ga henne et kyss på leppene.

Hun virket nummen, og svarte ikke. Han kastet et blikk rundt seg og flirte, det var bare tre andre passasjerer i hele den lange vognen. Håndtakene til ståplasser veivet ledig i takt med lyden av toghjul mot skinnene. Fra side til side. Og pasasjeren nærmest, en kort og småtykk dame i middelalderen, satt og sov.

"Er du sjenert eller?" han løftet haka hennes med hånda. Hun rakk et beskjedent lite fnis før han kysset henen igjen, denne gangen lengre, og han presset leppene mer krevende på henne, prøvde å få tunga inn i munnen hennes.

Hun knep leppene sammen og nektet en liten stund, men ga etterhvert etter.

*

Kapittel 5

Klokka var rundt ni, himmelen var mørk, men fortsatt var lyset fra byen så sterkt at det utkonkurrerte stjernene. Den tette, fuktige luften var et siste hett pust fra sommeren, og var fylt med helgestemte samtaler og musikk som nesten overdøvet trafikken i gatene.

Hisashi tok den tredje røyken ut av prøvepakka siog tente den mens han ventet på grønt lys over veien fra Shibuya stasjon. Han sto ikke forrest i mengden, men ikke bakerst heller, så han skulle slippe å være en av de siste som løp over fortauet etter at lyset hadde skiftet. Han var midt i menneskehavet som strømmet over krysset i alle himmelretninger. Selv gikk han rett frem, mot Starbucks og TSUTAYA, der de hadde avtalt å møtes.

Han så Daiki og en annen fyr, sikkert fra samme klasse, sammen med fire jenter, som sto og ventet utenfor. Iwao og Shouhei kom ut fra TSUTAYA omtrent samtidig som han nådde fram.

Shouhei hadde fortsatt de nye solbrillene på, selv om sola var gått ned for to-tre timer siden, Iwao var ikledd en ny sort t-skjorte og D&G-beltespenna, som så vidt stakk ut under stoffet, glitret i lyset fra butikkvinduene rundt.

Daiki åpnet kvelden med en energist fremførelse av Orange Ranges "Locolotion", etter det fulgte Iwao på med EXILE. Shouhei var alltid like fascinert av å se Iwao synge karaoke. Nå var han ikke full ennå, men enten hadde han et talent for å treffe toner, eller han anstrengte seg mer enn det så ut til. Etterhvert som han ble fullere, sang han med en slags rolig innlevelse, selv om Shouhei visste han ikke hadde neon lidenskap for musikk. Antageligvis var det fordi han syntes det å synge var gøy, uten at det spilte så stor rolle akkurat hva det var han sang. Han fikk tross alt være midtpunktet for oppmerksomheten og beundring en stund.

Hisashi sang Bump of Chicken, Backstreet boys og EXILE, sammen med en av jentene. Men den som holdt det gående med best innsats var Daiki, som faktisk var en liten musikkelsker. Han stemte i med band som de andre ikke hadde hørt om en gang: Kra, 12012, han sang en Gazette akkompagnert av Shouhei, og dessuten en MUCC-ballade.

De hadde noumihoudai, som betø at de kunne drikke så mye de ville for 3500en hver, og synge til de stengte, i to-tiden på natta. Iwao følte at hans egne drinker ble tomme veldig mye raskere enn glasset ved siden av, som tillhørte en av jentene Daiki hadde invitert med, Monami.

Da hun for endte gang rettet på at han kalte henne Minami, bestemte han seg for å gjøre seriøs handling ut av at hun var så mye mer edru enn ham.

"Du, hvis du ikke skal drikke opp blir du nødt til å betale min del, for da drikker jeg den for deg".

"Åh," hun fniste og tok den siste slurken av en seiglivet cassis orange.

Iwao vinket til Hisashi, som satt nærmest døra, om å gi ham intercomen. "Samme som forrige gang?" spurte han, med røret i hånden.

Monami så seg rundt etter drinkkartet, men ga opp og bare nikket. Iwao bestilte to, begge til henne, og en moscow mule til seg selv. Shouhei ringte opp igjen og bestilte en ny runde på hele rommet i samme slengen.

"Ok, nå drikker vi den på likt, ok?"Iwao skålte med drinken sin som servitøren knapt fikk satt på bordet før han hadde løftet dem.

Hun lo litt usikkert. "Får prøve".

Iwao tok halve glasset sitt i en slurk. Monami satte glasset sitt på bordet, haøvparten av hans bragd, og gjemte ansiktet i hendene. "Umulig umulig!"Iwao lo og klappet henne på skulderen, så oppdaget han at Abingdon Boys School var neste låt, spratt opp og krevde en mikrofon.

"Når jeg er ferdig med den her regner jeg med at du er ferdig med den der," flirte han og pekte på glasset hennes, litt over halvfult med dyprosa drikke. Hun viftet avvergende med hånden mens hun prøvde å få fram enda et "umulig umulig", gjennom all fnisingen, men Iwao bare snudde seg mot skjermen.

Sangen var også en god unnskyldning for Shouhei til å reise seg og bryte samtalenmed klassevenninnen til Daiki. Han hadde forstått at ettermælet til ham og Iwao regjerte større enn ryktet de hadde hatt da de faktisk hadde gått på skolen, i hvertfall i Daikis klasse. Jentene virket uvanlig interesserte, og han hadde begynt å lure på om alt Daiki hadde sakt om dem hadde vært løgner. Det siste han trengte var ennå en jente etter seg, som han ikke var interessert i, spesielt ikke nå som han endelig hadde funnet ekte kjærlighet.

Utrolig nok hadde Monami greid å få i seg så godt som hele drinken sin da Iwao satte seg ned igjen. I virkeligheten hadde hun gitt halvparten til venninnen ved siden av, men Iwao var fornøyd og skjøv det andre glasset fram også. "en igjen".

Hun så på ham med fortvilet fryd. "Det greier jeg ikke!"

"Du må greie det," insisterte Iwao, hun så opp i ansiktet hans og de mandelformede øynene var så seriøse at hun brøt ut i enda en latterkrampe. "Hvorfor det?" hikstet hun fram.

"For hvis du ikke drikker den er jeg redd du ikke kommer til å like meg," sa han enkelt og løftet glasset. "Men vi kan ta den sammen," han tok en drøy slurk og ga det videre til henne. Da hun tok det imot klappet han henne to ganger på det bare låret, reiste seg og sa "jeg stikker på dass".

I det han gikk ut begynte de andre jentene å bråke og dytte på Monami. Hisashi så opp, han hadde ikke hørt hva som var blitt sakt på den andre siden av bordet, men han hadde lagt merke til at Iwao og jenta hadde kommet nærmere og nærmere hverandre, og han lurte på hvordan han greide det. Han hadde ikke hatt noe imot å komme litt nærmere hun jenta han satt og prata med, men det så liksom ut til å bare bli med praten.

Da Iwao kom ut fra toalettet sto Monami og ventet på ham utenfor døra til karaokerommet. Han smilte litt for seg selv, rakte ut hånda og tok på underarmen hennes. "Står du her?"

Hun nikket. "Jeg ehh... må også på do," hun rødmet, dro til seg armen.

Iwao lente hodet mot veggen og prøvde å samle tankene, han kunne ikke tro at den første han kom til å pule etter at han hadde begynt på universitetet kom til å være en high school-elev. Et øyeblikk lurte han på om han skulle avvise henne, gjøre det til et prinsipp at den neste han skulle ha var eldre enn 18, men så innså han at hvis han gjorde det kom han til å bli mektig irritert på seg selv etterpå, kanskje allerede samme kveld.

Nei, sa han til seg selv inni hodet, han var ikke det minste lik Shouhei.