Hisashi tok den tredje røyken ut av prøvepakka siog tente den mens han ventet på grønt lys over veien fra Shibuya stasjon. Han sto ikke forrest i mengden, men ikke bakerst heller, så han skulle slippe å være en av de siste som løp over fortauet etter at lyset hadde skiftet. Han var midt i menneskehavet som strømmet over krysset i alle himmelretninger. Selv gikk han rett frem, mot Starbucks og TSUTAYA, der de hadde avtalt å møtes.
Han så Daiki og en annen fyr, sikkert fra samme klasse, sammen med fire jenter, som sto og ventet utenfor. Iwao og Shouhei kom ut fra TSUTAYA omtrent samtidig som han nådde fram.
Shouhei hadde fortsatt de nye solbrillene på, selv om sola var gått ned for to-tre timer siden, Iwao var ikledd en ny sort t-skjorte og D&G-beltespenna, som så vidt stakk ut under stoffet, glitret i lyset fra butikkvinduene rundt.
Daiki åpnet kvelden med en energist fremførelse av Orange Ranges "Locolotion", etter det fulgte Iwao på med EXILE. Shouhei var alltid like fascinert av å se Iwao synge karaoke. Nå var han ikke full ennå, men enten hadde han et talent for å treffe toner, eller han anstrengte seg mer enn det så ut til. Etterhvert som han ble fullere, sang han med en slags rolig innlevelse, selv om Shouhei visste han ikke hadde neon lidenskap for musikk. Antageligvis var det fordi han syntes det å synge var gøy, uten at det spilte så stor rolle akkurat hva det var han sang. Han fikk tross alt være midtpunktet for oppmerksomheten og beundring en stund.
Hisashi sang Bump of Chicken, Backstreet boys og EXILE, sammen med en av jentene. Men den som holdt det gående med best innsats var Daiki, som faktisk var en liten musikkelsker. Han stemte i med band som de andre ikke hadde hørt om en gang: Kra, 12012, han sang en Gazette akkompagnert av Shouhei, og dessuten en MUCC-ballade.
De hadde noumihoudai, som betø at de kunne drikke så mye de ville for 3500en hver, og synge til de stengte, i to-tiden på natta. Iwao følte at hans egne drinker ble tomme veldig mye raskere enn glasset ved siden av, som tillhørte en av jentene Daiki hadde invitert med, Monami.
Da hun for endte gang rettet på at han kalte henne Minami, bestemte han seg for å gjøre seriøs handling ut av at hun var så mye mer edru enn ham.
"Du, hvis du ikke skal drikke opp blir du nødt til å betale min del, for da drikker jeg den for deg".
"Åh," hun fniste og tok den siste slurken av en seiglivet cassis orange.
Iwao vinket til Hisashi, som satt nærmest døra, om å gi ham intercomen. "Samme som forrige gang?" spurte han, med røret i hånden.
Monami så seg rundt etter drinkkartet, men ga opp og bare nikket. Iwao bestilte to, begge til henne, og en moscow mule til seg selv. Shouhei ringte opp igjen og bestilte en ny runde på hele rommet i samme slengen.
"Ok, nå drikker vi den på likt, ok?"Iwao skålte med drinken sin som servitøren knapt fikk satt på bordet før han hadde løftet dem.
Hun lo litt usikkert. "Får prøve".
Iwao tok halve glasset sitt i en slurk. Monami satte glasset sitt på bordet, haøvparten av hans bragd, og gjemte ansiktet i hendene. "Umulig umulig!"Iwao lo og klappet henne på skulderen, så oppdaget han at Abingdon Boys School var neste låt, spratt opp og krevde en mikrofon.
"Når jeg er ferdig med den her regner jeg med at du er ferdig med den der," flirte han og pekte på glasset hennes, litt over halvfult med dyprosa drikke. Hun viftet avvergende med hånden mens hun prøvde å få fram enda et "umulig umulig", gjennom all fnisingen, men Iwao bare snudde seg mot skjermen.
Sangen var også en god unnskyldning for Shouhei til å reise seg og bryte samtalenmed klassevenninnen til Daiki. Han hadde forstått at ettermælet til ham og Iwao regjerte større enn ryktet de hadde hatt da de faktisk hadde gått på skolen, i hvertfall i Daikis klasse. Jentene virket uvanlig interesserte, og han hadde begynt å lure på om alt Daiki hadde sakt om dem hadde vært løgner. Det siste han trengte var ennå en jente etter seg, som han ikke var interessert i, spesielt ikke nå som han endelig hadde funnet ekte kjærlighet.
Utrolig nok hadde Monami greid å få i seg så godt som hele drinken sin da Iwao satte seg ned igjen. I virkeligheten hadde hun gitt halvparten til venninnen ved siden av, men Iwao var fornøyd og skjøv det andre glasset fram også. "en igjen".
Hun så på ham med fortvilet fryd. "Det greier jeg ikke!"
"Du må greie det," insisterte Iwao, hun så opp i ansiktet hans og de mandelformede øynene var så seriøse at hun brøt ut i enda en latterkrampe. "Hvorfor det?" hikstet hun fram.
"For hvis du ikke drikker den er jeg redd du ikke kommer til å like meg," sa han enkelt og løftet glasset. "Men vi kan ta den sammen," han tok en drøy slurk og ga det videre til henne. Da hun tok det imot klappet han henne to ganger på det bare låret, reiste seg og sa "jeg stikker på dass".
I det han gikk ut begynte de andre jentene å bråke og dytte på Monami. Hisashi så opp, han hadde ikke hørt hva som var blitt sakt på den andre siden av bordet, men han hadde lagt merke til at Iwao og jenta hadde kommet nærmere og nærmere hverandre, og han lurte på hvordan han greide det. Han hadde ikke hatt noe imot å komme litt nærmere hun jenta han satt og prata med, men det så liksom ut til å bare bli med praten.
Da Iwao kom ut fra toalettet sto Monami og ventet på ham utenfor døra til karaokerommet. Han smilte litt for seg selv, rakte ut hånda og tok på underarmen hennes. "Står du her?"
Hun nikket. "Jeg ehh... må også på do," hun rødmet, dro til seg armen.
Iwao lente hodet mot veggen og prøvde å samle tankene, han kunne ikke tro at den første han kom til å pule etter at han hadde begynt på universitetet kom til å være en high school-elev. Et øyeblikk lurte han på om han skulle avvise henne, gjøre det til et prinsipp at den neste han skulle ha var eldre enn 18, men så innså han at hvis han gjorde det kom han til å bli mektig irritert på seg selv etterpå, kanskje allerede samme kveld.
Nei, sa han til seg selv inni hodet, han var ikke det minste lik Shouhei.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar