Iwao puttet posen sin i Shouheis klespose, før han forsvant inn i den neste butikken, der han fant en genser til seg selv, og en t-skjorte som han pusha på Hisashi. Det at han fikk ham til å kjøpe den, tross den stive prisen, ga ham blod på tann. Dette var noe han hadde gjort med Daiki en gang før. Den gangen hadde han fortsatt til offeret hadde innrømmet at han ikke hadde mer penger.
Men Daiki var blitt så vant til å shoppe med Iwao nå at han ikke la merke til at han spilte spillet sitt igjen. Dessuten hadde han selv 45000en å rutte med og hadde ikke de bekymringene mer. Stakkars Hisashi fortsatte til han hadde brukt 30 000en, og de andre sto og gjorde store øyne over et Dolce & Gabbana-belte.
Etter at Hisashi hadde innrømmet at han var blakk sa Daiki: ”Vel, det er for stort for meg”.
”Shouhei, du skal jo imponere en dame,” ertet Iwao.
”Nei, faen heller. Jeg har et Dolce allerede, du trenger den her. Du har for lite accessories uansett”.
Iwao tenkte seg om, men bare 20 sekunder før han snappa beltet fra hylla, som om det var et hvilket som helst vare og prøvde det i speilet. Videre tok det han ti sekunder med posering i speilet før han la det på disken.

-

”Daiki, er du med ut i kveld?” spurte Iwao over milkshake på McDonalds.
Shouheis øyne flyttet seg fra Iwao, på den ene siden av bordet, til kouhaien på den andre. Drev han fortsatt med leken sin?
Daiki nikket uten å la sugerøret gli ut av munnen, men måtte slippe det for å svelge en stor klump med jordbær og melkeskum, og spurte: ”Hva skal vi gjøre?”
Iwao kastet et blikk på Shouhei, men han bare glodde bare tilbake over kanten på de nye solbrillene sine mens han pattet på sugerøret, som en krokodille med bare øyne og nesebor over vannskorpa.
”Karaoke eller noe, tenker jeg. Vi eter hjemme og stikker ut,” han skiftet til Hisashi. ”Du?”
Han satte colaen i halsen og kremtet. Skulle ha valgt milkshake likevel, som de andre. ”Mh… veit ikke, hvis jeg har penger”.
Daiki åpna den store lommeboka si og sjekket seddellomma. Rundt 6000en igjen. ”Jeg er med. Skal jeg be med noen jenter eller?”
”Ja!” Iwao slo i bordet. Shouhei fniste så milkshaken hans boblet.
Daiki dro opp en docomo-telefon, helt dekket i sorte, sølvfargede og røde diamanter, som formet et møsnter med hjerter og hodeskaller. Han flippet opp mobilen og begynte å taste.
Det begynte endelig å surkle i pappkoppen til Shouhei og Iwao benyttet sjansen sin: ”Hvor skal vi dra?”