”Vi er voksne, for faen!” lo Iwao og reiste seg for å skåle. De feiret slutten på highschool med et par klassekamerater og noen yngre elever. En av dem var Matsude Daiki, som gikk to trinn under dem og var sønn av mannen som eide og drev stamstedet deres, hvor de nå satt og drakk.
Brevene om Iwao og Shouheis aksept til TTD hadde ankommet uken før.
”Hva skal dere bli?” spurte en av de yngre jentene, med et blikk som skulle gjelde alle ved bordet, men som klarte vekslet mest mellom Shouhei og Iwao.
Shouhei tok en slurk av drinken sin og ventet på at Iwao skulle svare. Det tok en liten stund, før han sa ”Sjefen”.
De andre lo høylytt, selv Shouhei, som ikke var det minste overrasket.
Det ble en særdeles fuktig kveld som endte opp sjanglende nedover en av hovedgatene i Shinjuku. Iwao var kommet i snakk med to eldre gutter på veien. Shouhei holdt en viss avstand og suttet på en sigarett mens han på den ene siden underholdt en slags samtale Chiako, jenta som konstant var etter ham, - og med ett øye vurderte han de to guttene Iwao snakket med. Han hadde en forutanelse om hvor det ville ende.
De to var kraftigere enn kompisen hans, bittelitt høyere. Men det var mulig det bare var brede skuldre og fett. Begge hadde korklipt hår, sportsveis og gikk heller avslappet kledd i surfershorts og hvite t-skjorter, men han kunne se i lyset fra gatelykter og butikker rundt dem at ingen av dem var spesielt brune. Kanskje ikke så tøffe egentlig.
Som forventet kom de ikke lenger enn at de kunne se de lysende fasadene til love hotellene før Iwao begynte å spørre de eldre guttene om å låne penger.
”Kom igjen, jeg ga dere jo røyk. Trenger bare et par tusen”.
”Hei, småen,” begynte den ene irritert. ”Du er jammen frekk som spør sempaiene dine om penger første gang du møter oss, er du ikke?”
”Hva faen?” Iwao kjente sinnet stige lynraskt til hodet. Selv om det var dette han hadde belaget seg på kjente han likevel at han ble glødende sint, og dessuten begynte adrenalinet å boble i brystet.
Hva faen var det du kalte meg?!”
De to eldre guttene så på hverandre, tilsynelatende med samme sjokkerte irritasjon.
”Hør her, din lille dritt,” den ene gjorde seg høyere og prikket en finger i brystet til Iwao, som ikke lot seg rikke en millimeter.
”Hvem faen er det som har lært deg å holde en sånn tone til den overordnede?”
Shouhei så det lyne i øynene til Iwao, og var borte hos ham i tre kjappe skritt, akkurat idet knyttneven hans dundret inn i kjeven til den nærmeste fyren.
Som vanlig var overraskelsen en fordel, og i løpet av hundredeler av et sekund var Shouhei og Iwao over de to guttene og ved hjelp av de to yngre guttene som fortsatt var med i følge, endte Iwao opp med 12000 yen, alle sedlene i den enes lommebok.
”Dere er kanskje eldre enn meg, men ingen av dere er min overordnede, er det forstått?! Hæ?!” brølte Iwao, med øynene oppspilte som en fisk, og vibrerende nesebor.
”Kom, la oss stikke,” Shouhei la en hånd på skulderen til kameraten og dro forsiktig i ham.
Iwao snudde seg og ble med de andre, i retning hotellene, selv om han opplagt ikke var ferdig med adrenalinkicket.
Etter en liten stund begynte han å le. Han tørket blod fra nesa mens han flirte. ”Jævla idioter”.
Shouhei måtte le av ham.
”Jævla tullinger”.
De andre gikk i dempede samtaler, jentene hadde ikke helt våget å nærme seg de to kamphanene ennå, de så fortsatt ut til å sitre av energi.
”Fra nå av aksepterer jeg INGEN som min overordnede!” stemmen til Iwao runget utover den lille gruppen, etterfulgt av en hissig latter. ”Jeg gidder ikke begynne på nytt”.
Shouhei nikket. ”Du kommer til å få juling, mann,” flirte han.
”Da får du det og,” mumlet Iwao tilbake.
Shouhei nikket igjen. ”Stemmer vel det,” han ga ham et trofast blikk.
Iwao slang armen rundt nakken hans og dro ham nærmere med et smil. ”Det er bare å skaffe seg noen allierte, veit du. Men du…” Daiki så ham stikke til Shouhei pengene han hadde stjålet fra de eldre guttene. De trodde det var en hemmelighet, men Daiki visste om det; at Shouhei var jomfru. Han hadde også merket seg at det så ut til å plage Iwao mer enn Shouhei selv, for selv med Chiako hengende på seg som en klegg, og en bestekompis som konstant prøvde å hjelpe ham med å få seg et ligg, så det ikke ut til at Shouheis situasjon forandret seg.