”Hva er det vi venter på?” Shouhei trippet utålmodig. Treningen var ferdig, men Iwao hadde stoppet for å røyke mot veggen til treningshallen, selv om det egentlig ikke var lov.
”Fujimoto.”
”Hisashi? Hvorfor det?” han ble så overrasket at han begynte å le.
”Han spurte om vi skulle noe etterpå, så spurte han om han kunne være med,” Iwao trakk på skuldrene med det samme skadefro fliret som kammeraten.
”Kanskje han vil betale for oss og?” Han brøt ut i en latter som snart smittet Iwao og de ble stående i latterkrampe helt til Hisashi kom ut døren.
Han nikket til dem og de begynte på veien nedover mot sentrum. Det ble ikke tog denne gangen.
”Hvor skal vi?” spurte Shouhei halvveis.
”Et sted der en del folk fra skolen går,” svarte Iwao. De hadde altså ikke vært der før. Shouhei kjente hjertet hoppe over et slag. Tenk om Haruko var der.
”Røyker du?” Iwao holdt en pakke fram for Hisashi.
Han nikket, om enn litt nølende, og tok imot. Shouhei rakte fram en lighter.
Hisashi tok bitte små, korte trekk og blåste all røyken ut igjen ut igjen fort, for å prøve å hoste så lite som mulig.
Han hadde prøvd å røyke før, en gang da han var highschool-elev, men det var hjemme han hadde prøvd. Faren hans hadde lagt igjen en brennende sneip i askebegeret, og han hadde plukket den opp og tatt et prøvende drag som sendte ham baklengs inn i vegghylla, og han løp hostende inn på badet der han skrudde på vannet for at ingen skulle høre.
Han bestemte seg for å kjøpe en øvepakke og røyke dem i leiligheten sin hjemme. En hver dag og han burde venne seg til det.
”Hva slags deltidsjobber har dere?” spurte Hisashi over musikken.
Shouhei og Iwao så på hverandre, usikker på hvem som skulle svare. Det ble Iwao: ”Vi har ingen”.
Hisashis øynebryn rynket seg over ølglasset. ”Hvordan får dere råd til klær og sånt?”
Igjen så Shouhei på Iwao og Iwao på Shouhei, og igjen var det Iwao som kom med det kryptiske svaret: ”Rundt omkring”.
Lite informerende. Hisashi sukket og så ned på ølglasset sitt, han hadde egentlig ikke råd til det en gang.
”Du a, Hisashi?” Hva er deltidsjobben din?” spurte Shouhei, bare for å gjøre samtale.
”Jobber på 7eleven,” ropte han tilbake for å overdøve technoen. ”Tre ganger i uka”.
”Her nede?! Vi må stikke innom en dag du jobber,” sa Shouhei med et flir og et lite blikk på Iwao, men Iwao fulgte ikke med lenger. Blikket hans var rettet stivt mot dansegulvet.
Shouhei himlet med øynene og dunket ham i siden. ”Slapp av litt a, din jævla kåting”.
Iwao ofret han et kort blikk, som for å forsikre seg om at det virkelig var Shouhei som hadde sagt det, for det var uten unntak kun han som kunne snakke til ham på den måten.
”Jeg går og henter mer øl,” han reiste seg.
”Faen. Han kommer ikke tilbake,” sukket Shouhei. Han trengte å snakke med kompisen og forbannet at de hadde gått på klubb akkurat i kveld.
Hisashi observerte de to vennene. Iwao dukket opp igjen på dansegulvet, han danset bra og selvsikkert, og det tok ikke lang tid før han greide å få en jente til å danse med seg. Ansiktet hans så nesten uttrykksløst ut hele tiden, bare et svakt smil som flyttet seg fra midten av munnen til munnviken og tilbake, øynene hans var låst fast i øynene til jenta han danset med.
Og Shouhei holdt øynene på kammeraten hele tiden. Dette var bare én av tingene med Iwao som fascinerte ham. Men han kunne ikke la ham stikke med en eller annen jente i kveld, han måtte snakke med ham.
”Jeg går og danser,” kunngjorde han og downa siste rest av ølen sin. ”Er du med?”
Hisashi så nedover seg selv, den slappe mørkeblå t-skjorta fra volleyball-laget på highschool, hvite surfeshorts. Han sammenlignet det med den slanke spenstige kroppen til Shouhei, iført ettersittende rød tanktopp, stappa nedunder et tykt jernbeslått belte og opprevne jeans, tre-fire african-style halskjeder og det bleka håret, stylet til dobbelt størrelse av hodet hans. Han følte seg ikke helt klar til å gå på dansegulvet. Han viftet avvergende med hånden.
”Nei vel,” Shouhei strakk seg over bordet og bælma bånnslammet til Iwao. Dessverre tippet han glasset for tidlig og fikk en god slump av den lunkne ølen utover skjorta.
”Faen”.
Iwao kjente et par hender på hoftene, brått ble øyekontakten med den nydelige jenta han hadde funnet seg brutt, han spant rundt og dytta bort armene til Shouhei. ”IKKE gjør det der”.
Shouhei flirte sadistisk. Fra der Hisashi satt kunne han se de to kameratene snakke sammen med ansiktsutrykk, håndbevegelser og roping i ørene. Det så ut som de snakket om noe som var litt morsomt, og Iwao prøvde å bestemme seg for om det var morsomt nok til å forlate dansegulvet for. Overraskende nok så han ikke ut til å være sint.
”Dette er litt viktigere enn pikken din, ok?”
Iwao ga Shouhei et avventende blikk som sa gi meg én god grunn.
Shouhei lente seg fram igjen og lagde trakt rundt øret hans med hendene: ”Hvis det er så om å gjøre skal jeg dran’ for deg”.
Iwao klappa bort håndtrakten hans og dunket fingeren i brystet hans. ”Da dreper jeg deg!” det var tydelig nok å lese på leppene hans uten å høre.
Shouhei lente seg fram igjen: ”Jeg har møtt ei jente”.
Iwao rynket brynene i det sekundet det tok ham å oppfatte det signifikante i det han akkurat hadde sagt. Han grep ham i armen og dro ham med seg. Klubben hadde et hvilerom, men han trengte et sted de kunne snakke uforstyrret, så han satte kursen mot utgangen isteden.
”Du fant ei dame? Ei på skolen?” han sprakk før han var kommet ut i nattelufta.
”Ja, hun…”
”Vent vent!” Avbrøt Iwao mens han ristet ham etter skuldrene. ”Du mener at du har finni ei dame som du har lyst til å…?”
”ei jeg er virkelig forelska i ja,” det var Shouhei som avbrøt denne gangen.
”Betyr det at du ikke pulte hu Chiako da jeg føkkings ga deg penger til hotellet?!”
Et par folk rundt dem snudde på hodene. Iwaos oppgitte stemme var temmelig høy.
”Det var jo ikke dine penger en gang,” avfeide Shouhei og hånden som pekte farlig nært oppe i ansiktet hans hardt vekk.
”Ok,” innrømmet Iwao og stappet de villstyrlige hendene sine i bukselommene for å sørge for at han visste hvor han hadde dem. ”Men hvem er hun da?”
”Jeg møtte henne på treninga di i dag. Hun er… dame til Sato Tetsunori”.
Iwao beit seg i leppa og prøvde å kvele et boblende knis. Ansiktsutrykket hans fikk ham til å se ut som om han planla en aketur til det høyeste fjellet i verden.
”Så nå vil jeg vite hva planen din er med han, mann,” Shouhei hadde lent seg nærmere og senket stemmen. En del av de som sto rundt dem utenfor klubben var nok elever ved TTD.
”Planen…” Iwao klødde seg i nakken. ”…er å finne en eller annen måte å ta han på. Noe lenger enn det har jeg ikke tenkt ennå. Bare venter på at sjansen skal by seg liksom”.
Shouhei nikket,” så vi skal gi ham bank.”
”Jeg skal faenmeg drepe det svinet,” hendene til Iwao knyttet seg så hardt at de ristet i bukselommene. Situasjonen var altså ganske mye slik Shouhei hadde forestilt seg: Iwao hadde Tetsunori langt oppe i halsen, og han drev ikke og ble venner med fyren. Han kunne se på Iwaos ansikt at han hadde drevet inn i fantasier om å gi lagkapteinen sin juling, og han skjønte at han ville få en trang til å slå noen eller noe snart. Kanskje det ikke hadde vært noen god ide å nekte han litt seksuell utløsning for det som hadde bygd seg opp under treningen.
”Hey, hva skjer?” Hisashi sto plutselig bak dem.
”Tror vi stikker,” sa Shouhei. ”Er du med?”
Det var ikke noe for ham å oppnå her om de dro.
”Og Hisashi har rett, Iwao: vi trenger faenmeg nye klær,” Shouhei dro en flik av den tilsølte tanktoppen sin opp til ansiktet og runket på nesa.
Iwaos hode spant rundt og han så et øyeblikk pissur ut.
”Hæ?! Jeg sa da ikke det!” forsvarte Hisashi seg, med en viss desperasjon i stemmen. Han holdt til og med hendene opp i forsvarsposisjon.
Iwaos blikk mildnet. ”Kanskje det,” han trakk i den ettersittende t-skjorta si og så nedover seg, som for å betrakte det utydelige mønsteret med små oransje fjær. Da han slapp hang den slapt over magen hans. ”Tar oss en Shibuya-runde eller? Kanskje Harajuku?”
”Stemmer for Shinjuku,” stemte Shouhei i.
”Er du med?” Iwao satte de intense øynene i Hisashi igjen, det virket litt som en utfordring heller enn en invitasjon, men Hisashi lyste opp. ”Klart!”
De avtalte at de skulle dra etter første økt på fredag, og Hisashis opphisselse så ut til å mørkne litt mens de la planer, som hovedsakelig dreide seg rundt 109 og motebutikkene rundt Shibuya.
”Tror den nye kompisen vår får et problem med å skaffe penger,” sa Shouhei til Iwao, etter at Hisashi hadde tatt av mot studentleilighetene, et par kvartaler før veien mellom hjemmene til de to andre også skiltes.
”Han får vel bare skaffe dem på en måte,” sa Iwao med det samme mystiske fliret han hadde hatt siden de begynte å snakke om shoppinturen.
Shouhei så på kompisen, som hadde blikket festet på den stjerneløse Tokyo-nattehimmelen. ”Du får aldri han til å stjæle, mann,” lo han.
”Ikke det?” Iwao så ikke det minste bekymret ut. ”Virker for meg som om vi har fått oss en alliert, helt uten å ha løfta en finger”.