Kapittel 1

Shouhei har kjent Iwao siden de begynte på highschool.
Iwao satt bakerst i klasserommet, vippet på stolen og trakasserte de som satt nærmest. Shouhei visste at han bodde på motsatt side av skolen fra ham selv, at faren hans var ansatt i et firma som handlet olje i Europa, at han ikke hadde noen venner han ikke selv hadde ”ansatt” som venner, og det var klart allerede den gang at Azuma Iwao ikke betalte for noenting selv. Det var blant annet det han hadde ”vennene” sine til.
Shouhei, som satt midt i klasserommet og terroriserte sin sidemann Kyomasa og Masayuki foran seg, og dessuten plaget vettet av Matsukata Kumi, til høyre, ved å konstant slenge rundt seg med at de datet, og dermet ødelegge hennes sjanser med gutter hun faktisk hadde lyst til å date, -følte en viss interesse for Iwao. Han visste ikke hvorfor, men i mangel på noe bedre å gjøre begynte han mot slutten av første skolehalvår å sjekke ut alt han kunne om Azuma Iwao.

Det var en tilfeldighet første gang de snakket sammen. Det var en dag i løpet av sommerferien, da Shouhei var blitt dumpet av Kumi, som hadde lurt ham til å møte opp ved soologisk have, og latt ham stå der i rundt to timer før hun endelig tok telefonen og fortalte at hun ikke hadde tenkt seg på date med en fyr hun ikke datet.
Etter å ha lagt på stakk Shouhei hendene i lommene og vandret oppover gata i varmen, mens han gnisset tenner, og helt tilfeldig ble sinnet hans distrhert av synet av Iwao gjennom vinduet på McDonalds. Han satt aleine og slurpet milkshake gjennom et sugerør.
Aircondition gjorde det å komme inn som å entre en helt ny verden. Shouhei dumpet ned på stolen overfor Iwao og sa ”Hei,” uten videre.
Iwao, som hvilte haken på hånden, satte seg opp rett og slapp sugerøret. ”Hey. Du går i klassen min”.
Shouhei nikket. ”Ishiguro Shouhei. 14 år”,
”Azuma Iwao. 15 år”.
Det var aldri noen tvil om hva slags sjargong som skulle brukes. Her var det gatespråket, gjensidig respekt for at ingen av dem fortjente mer respekt enn den andre.

Den kvelden brukte de pengene de hadde igjen på brus, og knuste flaskene ved å sparke dem mot veggene i et smug etterpå. Det hjalp på aggresjonen til Shouhei.
Da han kom hjem, nærmere ti, spurte moren hans hvor han hadde vært. Han svarte avvisende at han hadde møtt Kumi, en av mange løgner han skulle fortelle henne, før han gikk og la seg, utslitt, og sovnet med én gang.

Etter dette var de to som erteris. I løpet av de neste årene skaffet de to seg et rykte som bråkmakere, både blant lærere og elever.
Det var de som skygget banen men samtidig beundret dem, og det var de som holdt seg unna fordi de syntes de var idioter.
Karakterene var nok ikke noe å skryte av, men de greide å holde det oppegående, mens de skulket andre økt for å røyke på guttedoen, der de hjalp hverandre å style håret, leste blader og diskuterte tilbehør til skoleuniformene, som allerede var ganske demoraliserte. Karakterene holdt til å komme inn på TTDaigaku(TT Universitet).
En helt ny begynnelse.