”Du skal ikke begynne du og a?” spurte Iwao Shouhei. Det var etter trening, og de sto utenfor skoleporten og tok en røyk hver i skumringen.
”På basket? Næh, er ikke noe sportsmenneske,” han visste at han ikke ville trenge å forklare Iwao at han bare hadde sett på treningen på grunn av ham.
”Men vi trenger å bli sterkere,” Iwao kløyp kompisen i huden på den ene bare overarmen.
Shouhei bare nikket, uten å spørre hvorfor. Det eneste han egentlig lurte på var om Iwao hadde noen spesielle i tankene, som for eksempel Sato Tetsunori.
”Får vel prøve å pumpe litt jern eller no da, jogge om mårran kanskje,” han trakk på skuldrene og kunne ikke se seg selv gjøre noen av delene.

-

Shouhei hadde vært sikker på at Iwaos kommentar om musklene var blitt trigget av møtet med Sato Tetsunori. Derfor ble han oppriktig overrasket da Iwao sa de skulle gå og møte lagkapteinen på en bar i nærheten av sentrum, kvelden etter neste trening.
”Hvorfor det?!” spyttet han.
Iwao trakk på skuldrene. ”Han inviterte oss,” svarte han kort og dumpet ned i et sete på t-banen. Det var bare to stopp, men Iwao sa han var sliten etter treningen.
”Og siden når gjør vi som vi blir bedt om?” Shouhei forsto ikke selv hvorfor han var så hissig.
”Vi gjør ikke som vi blir bedt om, vi utnytter en mulighet,” smilte Iwao og løftet øynbrynene, et opplagt tegn på at noe var i gjerdet. Han hadde en eller annen grunn.
Shouhei satte seg til rette med en nervøs magefølelse for at Iwao skulle ende opp med å sloss med Tetsunori allerede i kveld. Men stemningen var avslappet i den halvmørke american-style baren, der de skulle møte basketlaget. Stedet så mest ut som en tom hostklubb.
De ble vinket bort til en stor sofagruppe i en hjørne, der Tetsunori satt med et par av de andre fra laget, og de to managerne.
De nyannkomne dumpet ned på hver sin side av den andre førsteårsstudenten på laget, Fujimoto Hisashi. Tetsunori veivet til fyren bak disken og rakte dem drikkekartet samtidig.
Den korte , tettbygde bartenderen med hostsveisen hadde rukket å stå og trippe en liten stund i lakkskoene sine før de endelig fikk bestemt seg, og da hadde visst hele bordet bestemt seg for å ta en runde til med det samme.
Iwao var nesten uvanlig sosiabel til å være i et rom fullt av fremmede. Ikke at han tok initiativer til å spørre de andre om noe, men han ropte ofte ut for å hevde sin mening i samtalen.
Men det var ikke mange drinkene det ble tid til før Tetsunori reiste seg, med et blikk på klokka. ”På tide å gå, folkens”.
”Stenger det?” spurte nykomlingen Hisashi forvirret og så på armbåndsuret sitt. Klokka var bare halv ti.
”Stenger ikke, det åpner,” sa Tetsunori mens han gikk mot døren med avslappede skritt.
Som Shouhei hadde trodd var det en hostklubb, og det så ut til at Tetsunori jobbet der.
”Siden det er første gang for dere er regningen deres,” flirte en av de eldre guttene og dultet Shouhei i skulderen da han gikk forbi ham.
Iwao svingte inn på toalettet, uten et ord. Shouhei så seg om etter Hisashi, men han var visst også gått på do.
”Du må betale,” sa Iwao likegyldig og stilte seg ved siden av den nye lagkammeraten. Hisashi så på gutten ved siden av seg. Iwao var litt lavere enn ham, men han hadde brede selvsikre skuldre og en fast tone i stemmen som Hisashi selv ikke hadde noe sted i kroppen, om ikke innerst i hjertet sitt.
”Hv-hvor mye er det?” han angret på at han hadde sagt det, og glemte å lukke buksene.
”Veit ikke, men jeg og Shouhei har ikke spenn, og de vil at kouhaiene betaler, så det blir deg”.
Hisashi fulgte ham med øynene, bort til vasken. Det tok ham en stund å samle seg til et svar, og da det endelig kom kastet han et uheldig blikk inn i sitt eget ansikt i speilet over vasken, og stemmen hans kom ut like svakt som forrige gang: ”Hvordan vet du at jeg har penger?”
Iwao så på ham en liten stund før han rolig strakte ut armen, knyttet neven rundt stoffet i t-skjorta hans, vred rundt. ”Det må du, ok?” de pene, mandelformede øynene var plutselig helt oppe i Hisashis ansikt. ”Skjønner?”
Hisashi greide å la være å svelge nervøst. Han bare nikket. ”Skj-skjønner”.

Shouhei la armene i kors og rullet hodet fram og tilbake. Han måtte flire litt for seg selv da Hisashi gikk over til disken og dro opp bankkortet sitt, og den vimsete gutten bak kassa så ut til å a litt problemer med å oppfatte at han ikke skulle dele opp regninga, men betale alt.

-

”Hva skjedde med å skaffe seg allierte?” spurte Shouhei da de var ute i den kjølige kveldslufta, og endelig fri fra de høylytte stemmene til basketlaget.
”Hadde du penger?” spurte Iwao med et flir. Shouhei gjengjeldte latteren og ristet på hodet.
”Dessuten tror jeg ikke godeste Fujimoto er så mye å samle på. Fyren er en svekling”.
Shouhei nikket nølende igjen. Hisashi var den vagt utseende typen, halvlangt ufarget hår, så vidt de hadde sett var det aldri stylet på noen måte. Han gikk i t-skjorter med tilfeldige firmalogoer og kortbukser eller avklipte olabukser og tennissko. Kanskje interessert i sport. En litt unnskyldende holdning og flakkende blikk, definitivt ikke en selvhevder.

De ble hengende ute den natten, hamstret sigaretter fra en automat og kjøpte seg en pizzaman(pizzabolle) hver på 7eleven, og en pose sjokoladebrød til å holde resten av natta.
De endte opp på en benk på en stasjon. Satt på spor 8, retning Tokyo og Chiba, snakket om ting, sånn de bare snakket med hverandre og ingen andre, sånn som venner gjorde.
”Har bestemt meg for å bare være så slapp som mulig nå i begynnelsen, for ikke å skuffe dem seinere,” sukket Shouhei. ”Mamma tror faktisk jeg har tenkt å jobbe hardt og bli student”.
Iwao smilte matt og tittet mot den nesten stjerneløse himmelen. ”Lurer på om mora mi har lagt merke til at jeg har begynt på universitetet en gang, hun er så distrahert for tiden. Tror hun driver og går på hostklubber”.
”Du kan jo spørre Sato om hun er der om kveldene”.
Iwao fnyste, men sa ikke hvorfor. I stedet tente han seg en sigarett og dro første draget langt ned i de unge lungene sine. ”La oss klubbe litt oftere. Hva med i overmorgen?!”
”Prøve dagen etter,” sa Shouhei utfordrende. Iwao nikket, de visste begge hva den andre tenkte: ”Ikke før i andre økt”.