Kapittel 4

Lyset fra døra falt inn over en rotete samling sko i entreen, huset virket stille, men Daiki listet seg likevel. Han smøg føttene ut av skate-skoene og skjøv dem under sin egen baseball-jakke, som lå i en klump på gulvet.
Han listet seg på tå forbi stua, som kun var lyst opp av den bleke solen gjennom vinduene. Ikke engan katten så ut til å være hjemme.
Han løp på lette sokkelester opp trappa, smatt inn på det mørke soverommet til foreldrene. Der skrudde han på lyset og pilte bort til den store skapveggen, skjøv opp den innerste døren og løftet bort to skoesker. I den underste fant han det han lette etter. Bunnen av esken var dekket av ulike men pent stablede seddelbunker med strikker rundt.
Han kastet et lynraskt blikk over skulderen før han snappet tre små bunker, puttet dem i lomma, satte kjapt boksene på plass igjen og skjøv døra igjen før han var ute igjen på fem minutter og nesten uten å lage en lyd.
Da han kom inn på rommet sitt poppet han av strikkene og puttet sedlene i en tykk svart lærlommebok. Han slengte av seg skoleuniformen og satte på den siste plata til The GazettE mens han begynte å dra fram tilbehør til t-skjorta han hadde hatt under uniformsjakka, fra forskjellige steder på det kaotiske soverommet.
Det ble røde bukser med et sort belte med nagler rundt kanten. Han stappet lommeboka i baklomma og festet lenka i beltestroppen foran. Han slengte også på en grå vest over t-skjorta, valgte seg ut en tykk lærstropp og en feit sølvlenke fra armebåndene som lå strødd på kommoden hans. I speilet over sjekket han om sveisen var intakt og fisket et gullkjede opp fra halslinningen. Han smilte til sitt eget speilbilde uten å åpne munnen, prøvde å synge med til CD’n uten å blotte de hersens skeive hjørnetennene som fikk ham til å se så barnslig ut.
Etter å ha skrudd av musikken lette han fram de lange svarte bootsene han hadde gjemt i skapet sitt. Foreldrene hadde ikke sett dem, og han så helst at han fikk slippe å svare på hvor han hadde fått penger fra til å kjøpe dem, så han lot dem ikke ligge i entreen. I stede bar han dem fram og tilbake til rommet sitt hver gang han brukte dem.
Før han tok trappen stoppet han utenfor foreldrenes soverom og funderte på om 30 000en egentlig var nok. Det kunne jo hende at gutta ville ut etterpå også.
Han lyttet litt etter lyder i huset igjen, før han smøg seg inn på søsterens rom, åpnet nattbordskuffen hennes og dro fram tre 5000en-sedler, fra under en tung bunke Jelly-blader. Han stakk dem også i lommeboka, smatt ned trappa og dro på seg støvlene i gangen.
Da han åpnet døra satt familiens katt på trammen, og han ble sittende en liten stund å pludre med dyret, som ikke kunne bestemme seg om den ville inn i det tomme huset eller bli ute likevel.