Restene av adrenalinet til Iwao gikk med på noen avsluttende omganger med Keiko. Siden han hadde gitt alle de stjålne pengene til Shouhei, var nå regningen på ham selv, og han ville ha valuta for den. Dessuten hadde han og Keiko bestemt seg for å ikke møtes mer, nå som de skulle på forskjellige universiteter. De hadde aldri vært kjærester uansett.
Men Keiko var god, og dessuten var hun pen. Iwao tittet med på henne gjennom smale sprekker mellom øyelokkene. Hun så ikke på ham, hadde øynene lukket og munnen åpen. Den ene hånda hennes holdt et knyttnevetak i nakkehåret hans, mens den andre dyttet mot sengegjerdet. Små bloddråper hadde dryppet fra haka hans og landet mellom puppene hennes. Han kastet et blikk ned på dem før han lukket øynene igjen.

På andre siden av veggen lå Shouhei og Chiako og klinte. De var nede på det siste laget med undertøy, og Chiako rullet seg opp på toppen og begynte å dra bokseren av offeret sitt. Som alltid, stoppet han henne og rullet dem over på siden igjen.
”Skal vi virkelig aldri gjøre det?” spurte hun da Shouhei hadde viet munn og tunge til brystene hennes i stedet. Hun gadd ikke engang prøve å skjule den oppgitte tonen lenger.
Ishiguro Shouhei var den kjekkeste gutten hun noen gang hadde møtt, og den sadistiske humoren og hersketrangen hans rørte ved noe i henne. Men han var ikke den første gutten hun hadde vært til sengs med, og hun forsto ikke hva som drev ham til å fortsette å nekte å ligge med henne.
”Du har jo lyst jo,” fortsatte hun klagende og klemte demosntrativt på bevismaterialet sitt, gjennom boksershortsen hans.
”Jeg har lyst, men ikke med deg,” svarte han med et mildt blikk, som om det skulle være et kompliment. ”Du veit hvordan det er, det ville ikke vært rettferdig mot deg,” han strøk henne over håret.
”Men det bryr jeg meg ikke om,” sukket hun. Denne rutinen forandret seg aldri.
”Vel, du har kanskje ikke respekt for deg selv, men det har jeg,” hvisket han med et lite smil, tok hånden hennes og førte den innenfor linningen på bokserne.