Tetsunori annonserte at det var nomikai (drikkefest) på klubben etter treninga. Shouhei, som hadde ventet utenfor treningshallen med en røyk, smatt inn så snart han så den høyreiste figuren til lagkapteinen forlate åstedet.

Han braste inn i garderoben, men svelget en kraftig bannesalve da han oppdaget at alle de andre guttene fortsatt var der. Han rakk ikke å stoppe seg selv i å delje hånda og foten i stålskapene ved siden av Iwao.

"Oi, ro ned a," glefset Iwao.

Shouhei ventet til de andre guttene fortsatte å stelle og kle på seg, og dumpet ned på benken ved siden av kameraten. De andre på laget hadde plukket opp den fientlige stemningen til Iwao, og ingen delte benk med han.

"Faen, jeg tåler ikke tanken på det," hveste Shouhei. "At han... en fyr som han skal ha henne!"

Vanligvis ville Iwao ledd av ham, som hadde kommet på begge de foregående treningene i håp om å treffe Ikeda Haruko, uten hell. Selv om Shouheis hjerte kanskje var det eneste han brydde seg om i hele verden, ville han ha ledd av ham, om det bare ikke hadde vært for at Sato Tetsunori hadde skrapet på hans nerver også i to uker nå.

"Det er derfor vi må bli med nå..." han dro t-skjorta over hodet, håret var alt fønet, men han hadde ikke giddet å rette det ut.

"Oi, Fujimoto!" Shouhei spratt opp og skle på sokkelesten bort til Hisashi.

"Ahh, bare si Hisashi," stammet han, nervøs og håpefull på samme tid.

"Du blir med, ikke sant, Hisashi?" han slang armen rundt nakken hans. "La oss gå sammen".

"Faktisk..." begynte han. "Så har jeg ikke så mye penger akkurat nå..."

"Slapp av, du trenger ikke betale alt denne gangen".

Iwao var klar og reiste seg. "Kom an, la oss stikke. Sees etterpå, gutter," han vinket over skulderen, til resten av laget som helst ikke ville se ham igjen seinere. Iwao ville også slengt armen om skulderen på Hisashi, i mellom dem, om det ikke hadde vært for at han var et halvt hode kortere enn gutten.

Alkoholen fløt litt friere denne gangen. Den korte virrete fyren med servitørmanerene løp fram og tilbake. Mellom en bestillign spurte han litt bekymret om Tetsunori skulle jobbe i dag.

"Hva slags host er han hvis han ikke jobber hver dag?" flirte Shouhei over skulderen, fra pissoaret. "Deltidshost?" han svarte seg selv.

Da han så sitt eget ansikt i speilet ved siden av Iwao sitt måtte han le igjen. "Faen, hvor mye har vi drikki?"

De var begge røde i kinnene og litt smale i øynene. Håret til Shouhei sto litt hit og dit.

"Vei ikke," Iwao svelget et hikk. "Men jeg er blakk, hvorfor tror du jeg måtte ta med hu jenta hjem? Jeg hadde ikke råd til et jævla hotell". Nå var det Shouhei som lo av Iwao. Da hadde en lang og god latterkrampe, til Iwao endelig konkluderte med at de måtte komme seg ut derfra. "Henter du Hiusashi, så ses vi uttafor?"

Da de forlot hostklubben møtte de på et par feststemte unge damer på vei i motsatt retning.

Shouhei snudde seg ette dem. "Hvordan kan hun akseptere at han har de der hengende over seg hver kveld?"

"Hvem?" Hisashi brøt tausheten sin. Han var lettet over å ha sluppet unna regninga, men nervøs for hva slags konsekvenser det ville få.

"Shouhei er forelska i dama til Tetsunori," svarte Iwao flatt, han tente en røyk og fortsatte med en teori: "Han er sterk med alkohol hvertfall. Nytter ikke å få ham full".

"Som forventa av en host," mumlet Shouhei irritert.

Hisashi så fra den ene til den andre. Han forsto hvem de snakket om, men ikke hva samtalen gjaldt.

"Så hva gjør vi?" fortsatte Shouhei. "Tror du vi kunne ta han? To mot én liksom?"

"Skal dere banke opp Sato?" spurte Hisashi med en liten latter som var litt fordi han var full og litt for å høres mindre feig ut.

"Hei! Det er ikke lov å røyke her! Pøbler!" en rødmusset liten mann med rundt ansikt, iført grå dress og sort slips beveget seg klønete ned trappa fra en bar i bygningen de passerte.

Iwaos bryn rynket seg, han så på fyren i fire sekunder, før han slengte skulderveska med skolesaker i fortauet, og tok avstanden mellom dem på enda kortere tid. Han grep den oppblåste lille fyrens krave og brølte helt oppi det svette ansiktet hans. "Hva var det du kalte oss?! Ser vi ut som pøbler?!HÆ?!"

"Få de skitne små hendene dine vekk!" han rev hendene til den hissige gutten vekk fra kraven og rettet den.

Iwao så vantro fra den tomme hånden sin, til den lille mannen, som mumlet for seg selv.

"Din jævla...!" Iwaos knyttneve landet midt i det flate ansiktet . Mannen sto visst stødigere enn det hadde virket som, for han tok bare noen skritt bakover med et sint lite stønn. "Hva i helvete?" han kavet med armene og var blind et øyeblikk. Et øyeblikk for lenge, for Shouhei var over ham med det samme.

En annen mann dukket opp på toppen av balkongen, noe som ga Hisashi enda en innskytelse til å løpe, men samtidig visste han at han ikke kunne.

"Hei! Hva er det som foregår der nede?"

"Har du også lyst på en omgang, gammern!?" ropte Iwao. Øynene hans bulte som på en chichuahua og blodårene på halsen pulserte. Han ville at den andre mannen skulle komme ned, men det gjorde han ikke, han forsvant tilbake inn i baren.

"Gutter..." Hisashi visste at om han noen sinne skulle være modig, så var det nå. Han la en hånd på skulderen til hver av de nye kammeratene. "Vi må stikke. Nå!"

"Helvete," mumlet Iwao. Han bøyde seg over den runde, fortsatt sprellende kroppen til offeret sitt og moste hendene ned i trange dresslommer. Heldigvis fant han lommeboka med én gang, og han dro ut innholdet i seddellomma på null komma niks, før han slengte den slappe lærlappen fra seg på fortauet og de løp fra stedet.

Gatelyktene danset foran øynene og ble til spiraler i alkoholrusen, og de visste ikke om lydene bak dem kome fra forfølgere eller andre nattevandrere. Shouhei var først, og slengte seg over gjerdet på enden av en bro. Fortsatte i samme fart nedover bakken og falt sammen i gresset under broa, rullet seg over på ryggen da han hørte dunkene av de to andre som landet på bakken rundt ham.

I stillheten som fulgte fant Shouhei og Iwao at de begge var tomme for røyk, og fikk bomme av Hisashi.

Iwao rullet sammen et par av sedlene han akkurat hadde stjålet og puttet dem i røykpakka før han leverte den tilbake. Baren mannen hadde kommet fra var nok en hostess-bar, for han hadde 5000sedler, og masser av dem.

Hisashi talte betalingen for røyken og fant ut at det gjorde opp for to gode tredeler av det han hadde sløst bort på shopping. Han smilte og puttet dem i sin egen lommebok. For Iwao og Shouhei betø det bare mere dyre klær, for ham var det husleie.