Iwao puttet posen sin i Shouheis klespose, før han forsvant inn i den neste butikken, der han fant en genser til seg selv, og en t-skjorte som han pusha på Hisashi. Det at han fikk ham til å kjøpe den, tross den stive prisen, ga ham blod på tann. Dette var noe han hadde gjort med Daiki en gang før. Den gangen hadde han fortsatt til offeret hadde innrømmet at han ikke hadde mer penger.
Men Daiki var blitt så vant til å shoppe med Iwao nå at han ikke la merke til at han spilte spillet sitt igjen. Dessuten hadde han selv 45000en å rutte med og hadde ikke de bekymringene mer. Stakkars Hisashi fortsatte til han hadde brukt 30 000en, og de andre sto og gjorde store øyne over et Dolce & Gabbana-belte.
Etter at Hisashi hadde innrømmet at han var blakk sa Daiki: ”Vel, det er for stort for meg”.
”Shouhei, du skal jo imponere en dame,” ertet Iwao.
”Nei, faen heller. Jeg har et Dolce allerede, du trenger den her. Du har for lite accessories uansett”.
Iwao tenkte seg om, men bare 20 sekunder før han snappa beltet fra hylla, som om det var et hvilket som helst vare og prøvde det i speilet. Videre tok det han ti sekunder med posering i speilet før han la det på disken.
-
”Daiki, er du med ut i kveld?” spurte Iwao over milkshake på McDonalds.
Shouheis øyne flyttet seg fra Iwao, på den ene siden av bordet, til kouhaien på den andre. Drev han fortsatt med leken sin?
Daiki nikket uten å la sugerøret gli ut av munnen, men måtte slippe det for å svelge en stor klump med jordbær og melkeskum, og spurte: ”Hva skal vi gjøre?”
Iwao kastet et blikk på Shouhei, men han bare glodde bare tilbake over kanten på de nye solbrillene sine mens han pattet på sugerøret, som en krokodille med bare øyne og nesebor over vannskorpa.
”Karaoke eller noe, tenker jeg. Vi eter hjemme og stikker ut,” han skiftet til Hisashi. ”Du?”
Han satte colaen i halsen og kremtet. Skulle ha valgt milkshake likevel, som de andre. ”Mh… veit ikke, hvis jeg har penger”.
Daiki åpna den store lommeboka si og sjekket seddellomma. Rundt 6000en igjen. ”Jeg er med. Skal jeg be med noen jenter eller?”
”Ja!” Iwao slo i bordet. Shouhei fniste så milkshaken hans boblet.
Daiki dro opp en docomo-telefon, helt dekket i sorte, sølvfargede og røde diamanter, som formet et møsnter med hjerter og hodeskaller. Han flippet opp mobilen og begynte å taste.
Det begynte endelig å surkle i pappkoppen til Shouhei og Iwao benyttet sjansen sin: ”Hvor skal vi dra?”
onsdag 14. oktober 2009
lørdag 10. oktober 2009
fredag 9. oktober 2009
De møttes ved Hachiko, utenfor Shibuya stasjon. Shouhei introduserte Hisashi og Daiki. Hisashi hadde vært nervøs for å møte kompisen til Iwao og Shouhei, men Daiki så ikke på langt nær så skummel ut som de to kammeratene sine. Riktig nok var det en smule ydmykende at en som var et godt år yngre enn ham hadde så mye mer utsråling, men Daiki hadde et åpent ansikt og en latter som dekket hele det guttesøte ansiktet hans i et rotete smil, og Hisashi kunne ikke annet enn like ham.
Den lettende følelsen av å ha møtt Daiki ble overmannet så snart de kom inn i heisen i kjøpesenteret. Hisashi følte at han bare diltet etter de tre vennene, inn i et landskap der de passet enda bedre inn og han hørte enda mindre til.
Han passet på å holde seg tett bak de andre i trange passasjer mellom hyller med opprevet denim med forskjellig trykk, rutete skjorter og boblejakker med pels, leopardmønster, nagler og feite sølvsmykker. Han passet på å ikke møte blikket til noen av ekspeditørene, som nesten alle så ut til å jobbe deltids som modeller og fikk Shouhei til å se underpynta og casual ut. Han passet også på å ikke se på noen av de andre som handlet.
”Ville du ha noe sånt?” ropte Daiki over technomusikken. Hisashi så opp fra skohælene til den nye vennen sin og oppdaget at det var ham han snakket til.
”Eh, hv-hva da?” spurte han forvirret. Prøvde å holde stemmen på et nivå som kunne høres, lydnivået i butikken var på samme volum som en vanlig nattklubb.
Daiki holdt opp et par lyse denimbukser med hvitt bokstavtrykk og rifter over knærne. ”Veit ikke om det er helt stilen din, men det er kortbukser, hvis du bekymrer deg for varmen,” han nikket mot de legglange khaki-buksene til Hisashi.
Han tygde på underleppa. Det var jo det han ville. ”Hva koster den a?” han lente seg over for å se prislappen. 5900en.
”Det er salg!” Sa Daiki, som tydeligvis syntes han var veldig hjelpsom.
Hisashi så opp fra prislappen, og rett inn i de blå linsene til en mørkhudet ekspeditør med en piercing på høyre side av munnen som vippet opp da han smilte høflig. ”Prøve?”
Shouhei og Iwao fulgte med, med mild interesse, fra en annen ende av butikken, mens Shouhei sto og vurderte en rutete skjorte med pels på kragen, uten å kunne bestemme seg for fargen.
Daiki var kanskje verre enn ekspeditøren til å oppmuntre og Iwao måtte humre litt for seg selv. Ikke bare fordi han hadde hatt rett når det gjaldt Hisashi, men på grunn av at Daiki var så engasjert.
Med tipsene fra ekspeditøren og Daikis uimotståelige trang til å hjelpe endte Hisashi opp med både bukser, t-skjorte, en genservest og halskjede. Siden de andre tingene kom på tilbud i tillegg til buksa kom hele prislappen på 10500en, som Daiki var så opphisset over at han måtte vise den til de andre to.
10500en. Summen rullet i hodet til Shouhei, og han trakk det mentalt fra resten av husleia for måneden. Det var ikke sånn at 7eleven tre ganger i uka ga så mye avkastning. Han var blant annet avhengig av å få gratis mat på arbeidsstedet.
Mens disse tankene plaget ham betraktet han de tre andre guttene som diskuterte tunge sølv-kjettinger, sammenlignet priser og motiver, kjente på teksturene og endte opp med å slenge hver sin feite lenke i disken og bla opp for å betale den smilende unge ekspeditrisen.
Den lettende følelsen av å ha møtt Daiki ble overmannet så snart de kom inn i heisen i kjøpesenteret. Hisashi følte at han bare diltet etter de tre vennene, inn i et landskap der de passet enda bedre inn og han hørte enda mindre til.
Han passet på å holde seg tett bak de andre i trange passasjer mellom hyller med opprevet denim med forskjellig trykk, rutete skjorter og boblejakker med pels, leopardmønster, nagler og feite sølvsmykker. Han passet på å ikke møte blikket til noen av ekspeditørene, som nesten alle så ut til å jobbe deltids som modeller og fikk Shouhei til å se underpynta og casual ut. Han passet også på å ikke se på noen av de andre som handlet.
”Ville du ha noe sånt?” ropte Daiki over technomusikken. Hisashi så opp fra skohælene til den nye vennen sin og oppdaget at det var ham han snakket til.
”Eh, hv-hva da?” spurte han forvirret. Prøvde å holde stemmen på et nivå som kunne høres, lydnivået i butikken var på samme volum som en vanlig nattklubb.
Daiki holdt opp et par lyse denimbukser med hvitt bokstavtrykk og rifter over knærne. ”Veit ikke om det er helt stilen din, men det er kortbukser, hvis du bekymrer deg for varmen,” han nikket mot de legglange khaki-buksene til Hisashi.
Han tygde på underleppa. Det var jo det han ville. ”Hva koster den a?” han lente seg over for å se prislappen. 5900en.
”Det er salg!” Sa Daiki, som tydeligvis syntes han var veldig hjelpsom.
Hisashi så opp fra prislappen, og rett inn i de blå linsene til en mørkhudet ekspeditør med en piercing på høyre side av munnen som vippet opp da han smilte høflig. ”Prøve?”
Shouhei og Iwao fulgte med, med mild interesse, fra en annen ende av butikken, mens Shouhei sto og vurderte en rutete skjorte med pels på kragen, uten å kunne bestemme seg for fargen.
Daiki var kanskje verre enn ekspeditøren til å oppmuntre og Iwao måtte humre litt for seg selv. Ikke bare fordi han hadde hatt rett når det gjaldt Hisashi, men på grunn av at Daiki var så engasjert.
Med tipsene fra ekspeditøren og Daikis uimotståelige trang til å hjelpe endte Hisashi opp med både bukser, t-skjorte, en genservest og halskjede. Siden de andre tingene kom på tilbud i tillegg til buksa kom hele prislappen på 10500en, som Daiki var så opphisset over at han måtte vise den til de andre to.
10500en. Summen rullet i hodet til Shouhei, og han trakk det mentalt fra resten av husleia for måneden. Det var ikke sånn at 7eleven tre ganger i uka ga så mye avkastning. Han var blant annet avhengig av å få gratis mat på arbeidsstedet.
Mens disse tankene plaget ham betraktet han de tre andre guttene som diskuterte tunge sølv-kjettinger, sammenlignet priser og motiver, kjente på teksturene og endte opp med å slenge hver sin feite lenke i disken og bla opp for å betale den smilende unge ekspeditrisen.
Ikeda Haruko
Ikeda Haruko – Jenta i kryssilden
池田治子
20 i Iwao og Shouheis første år. Andreklassing.
Haruko går økonomi på TTD. Hun er Tetsunoris kjæreste og kommer ofte og ser på at han spiller, selv om hun er en selvstendig type, som ikke vanligvis henger rundt og lar kjæresten ta seg av ting. Hun er sosial og går godt med både gutter og jenter, bryr seg om vennene sine. Hun liker ikke Iwao, fordi hun synes han er skummel og virker som en psykopat, men hun blir venner med Shouhei, som blir hodestups forelsket i henne, og hun antar, feilaktig, at han er en bedre person og kan "reddes" hvis han blir kvitt Iwao.
Haruko er ikke glad i kjærestens arbeid, men hun stoler på ham. Ellers liker hun og feste, men er også en relativt seriøs, om ikke så veldig flittig student.
Utseende: Lys hud, mørkt hår med hvite striper. Rund panne, runde øyne og trutmunn. Omtrent på samme høyde som Iwao, og slank. Litt rocka jente. Skaffer seg kule-piercing på venstre side.
池田治子
20 i Iwao og Shouheis første år. Andreklassing.
Haruko går økonomi på TTD. Hun er Tetsunoris kjæreste og kommer ofte og ser på at han spiller, selv om hun er en selvstendig type, som ikke vanligvis henger rundt og lar kjæresten ta seg av ting. Hun er sosial og går godt med både gutter og jenter, bryr seg om vennene sine. Hun liker ikke Iwao, fordi hun synes han er skummel og virker som en psykopat, men hun blir venner med Shouhei, som blir hodestups forelsket i henne, og hun antar, feilaktig, at han er en bedre person og kan "reddes" hvis han blir kvitt Iwao.
Haruko er ikke glad i kjærestens arbeid, men hun stoler på ham. Ellers liker hun og feste, men er også en relativt seriøs, om ikke så veldig flittig student.
Utseende: Lys hud, mørkt hår med hvite striper. Rund panne, runde øyne og trutmunn. Omtrent på samme høyde som Iwao, og slank. Litt rocka jente. Skaffer seg kule-piercing på venstre side.
torsdag 8. oktober 2009
Kapittel 4
Lyset fra døra falt inn over en rotete samling sko i entreen, huset virket stille, men Daiki listet seg likevel. Han smøg føttene ut av skate-skoene og skjøv dem under sin egen baseball-jakke, som lå i en klump på gulvet.
Han listet seg på tå forbi stua, som kun var lyst opp av den bleke solen gjennom vinduene. Ikke engan katten så ut til å være hjemme.
Han løp på lette sokkelester opp trappa, smatt inn på det mørke soverommet til foreldrene. Der skrudde han på lyset og pilte bort til den store skapveggen, skjøv opp den innerste døren og løftet bort to skoesker. I den underste fant han det han lette etter. Bunnen av esken var dekket av ulike men pent stablede seddelbunker med strikker rundt.
Han kastet et lynraskt blikk over skulderen før han snappet tre små bunker, puttet dem i lomma, satte kjapt boksene på plass igjen og skjøv døra igjen før han var ute igjen på fem minutter og nesten uten å lage en lyd.
Da han kom inn på rommet sitt poppet han av strikkene og puttet sedlene i en tykk svart lærlommebok. Han slengte av seg skoleuniformen og satte på den siste plata til The GazettE mens han begynte å dra fram tilbehør til t-skjorta han hadde hatt under uniformsjakka, fra forskjellige steder på det kaotiske soverommet.
Det ble røde bukser med et sort belte med nagler rundt kanten. Han stappet lommeboka i baklomma og festet lenka i beltestroppen foran. Han slengte også på en grå vest over t-skjorta, valgte seg ut en tykk lærstropp og en feit sølvlenke fra armebåndene som lå strødd på kommoden hans. I speilet over sjekket han om sveisen var intakt og fisket et gullkjede opp fra halslinningen. Han smilte til sitt eget speilbilde uten å åpne munnen, prøvde å synge med til CD’n uten å blotte de hersens skeive hjørnetennene som fikk ham til å se så barnslig ut.
Etter å ha skrudd av musikken lette han fram de lange svarte bootsene han hadde gjemt i skapet sitt. Foreldrene hadde ikke sett dem, og han så helst at han fikk slippe å svare på hvor han hadde fått penger fra til å kjøpe dem, så han lot dem ikke ligge i entreen. I stede bar han dem fram og tilbake til rommet sitt hver gang han brukte dem.
Før han tok trappen stoppet han utenfor foreldrenes soverom og funderte på om 30 000en egentlig var nok. Det kunne jo hende at gutta ville ut etterpå også.
Han lyttet litt etter lyder i huset igjen, før han smøg seg inn på søsterens rom, åpnet nattbordskuffen hennes og dro fram tre 5000en-sedler, fra under en tung bunke Jelly-blader. Han stakk dem også i lommeboka, smatt ned trappa og dro på seg støvlene i gangen.
Da han åpnet døra satt familiens katt på trammen, og han ble sittende en liten stund å pludre med dyret, som ikke kunne bestemme seg om den ville inn i det tomme huset eller bli ute likevel.
Han listet seg på tå forbi stua, som kun var lyst opp av den bleke solen gjennom vinduene. Ikke engan katten så ut til å være hjemme.
Han løp på lette sokkelester opp trappa, smatt inn på det mørke soverommet til foreldrene. Der skrudde han på lyset og pilte bort til den store skapveggen, skjøv opp den innerste døren og løftet bort to skoesker. I den underste fant han det han lette etter. Bunnen av esken var dekket av ulike men pent stablede seddelbunker med strikker rundt.
Han kastet et lynraskt blikk over skulderen før han snappet tre små bunker, puttet dem i lomma, satte kjapt boksene på plass igjen og skjøv døra igjen før han var ute igjen på fem minutter og nesten uten å lage en lyd.
Da han kom inn på rommet sitt poppet han av strikkene og puttet sedlene i en tykk svart lærlommebok. Han slengte av seg skoleuniformen og satte på den siste plata til The GazettE mens han begynte å dra fram tilbehør til t-skjorta han hadde hatt under uniformsjakka, fra forskjellige steder på det kaotiske soverommet.
Det ble røde bukser med et sort belte med nagler rundt kanten. Han stappet lommeboka i baklomma og festet lenka i beltestroppen foran. Han slengte også på en grå vest over t-skjorta, valgte seg ut en tykk lærstropp og en feit sølvlenke fra armebåndene som lå strødd på kommoden hans. I speilet over sjekket han om sveisen var intakt og fisket et gullkjede opp fra halslinningen. Han smilte til sitt eget speilbilde uten å åpne munnen, prøvde å synge med til CD’n uten å blotte de hersens skeive hjørnetennene som fikk ham til å se så barnslig ut.
Etter å ha skrudd av musikken lette han fram de lange svarte bootsene han hadde gjemt i skapet sitt. Foreldrene hadde ikke sett dem, og han så helst at han fikk slippe å svare på hvor han hadde fått penger fra til å kjøpe dem, så han lot dem ikke ligge i entreen. I stede bar han dem fram og tilbake til rommet sitt hver gang han brukte dem.
Før han tok trappen stoppet han utenfor foreldrenes soverom og funderte på om 30 000en egentlig var nok. Det kunne jo hende at gutta ville ut etterpå også.
Han lyttet litt etter lyder i huset igjen, før han smøg seg inn på søsterens rom, åpnet nattbordskuffen hennes og dro fram tre 5000en-sedler, fra under en tung bunke Jelly-blader. Han stakk dem også i lommeboka, smatt ned trappa og dro på seg støvlene i gangen.
Da han åpnet døra satt familiens katt på trammen, og han ble sittende en liten stund å pludre med dyret, som ikke kunne bestemme seg om den ville inn i det tomme huset eller bli ute likevel.
onsdag 7. oktober 2009
Fujimoto Hisashi
Fujimoto Hisashi - gutten som forandrer seg
富士本永
18 og førsteklassing i samme år som Iwao og Shouhei.
Hisashi er en fyr som hittil ikke har gjort så mye ut av seg. Han er en god student, men ble så skolelei mot slutten av high school at han ende opp med middelmådige karakterer, og da familien hans heller ikke er veldig rik, og har to sønner til å ta seg av(en eldre, en yngre), endte han opp på TTD.
Han har en unnvikende og unnskyldende personlighet, og meldte seg på basketlaget for å få venner. Dessverre ender han opp i feiden mellom Iwao og Tetsunori, og etter at Iwao tvinger ham til å betale regningen for ham og Shouhei på hostbaren, blir han dratt inn i et slags vennskap med dem og begynner på en drastisk forandring, først og fremst i klesstilen, for å få mer selvtillit, men han hardner også personligheten sin.
Utseende: Litt høyere enn Iwao, smal, men potensiell sterk kroppsbygning. Ufarget hår, kort i nakken men panneluggen faller ofte i øynene hans. Rund hake og unnvikende øyne, slapp holdning. Originalt en t-skjorte, kortbukse og joggesko-gutt.
Utseendet hans forandrer seg utover i historien.
富士本永
18 og førsteklassing i samme år som Iwao og Shouhei.
Hisashi er en fyr som hittil ikke har gjort så mye ut av seg. Han er en god student, men ble så skolelei mot slutten av high school at han ende opp med middelmådige karakterer, og da familien hans heller ikke er veldig rik, og har to sønner til å ta seg av(en eldre, en yngre), endte han opp på TTD.
Han har en unnvikende og unnskyldende personlighet, og meldte seg på basketlaget for å få venner. Dessverre ender han opp i feiden mellom Iwao og Tetsunori, og etter at Iwao tvinger ham til å betale regningen for ham og Shouhei på hostbaren, blir han dratt inn i et slags vennskap med dem og begynner på en drastisk forandring, først og fremst i klesstilen, for å få mer selvtillit, men han hardner også personligheten sin.
Utseende: Litt høyere enn Iwao, smal, men potensiell sterk kroppsbygning. Ufarget hår, kort i nakken men panneluggen faller ofte i øynene hans. Rund hake og unnvikende øyne, slapp holdning. Originalt en t-skjorte, kortbukse og joggesko-gutt.
Utseendet hans forandrer seg utover i historien.
tirsdag 6. oktober 2009
”Hva er det vi venter på?” Shouhei trippet utålmodig. Treningen var ferdig, men Iwao hadde stoppet for å røyke mot veggen til treningshallen, selv om det egentlig ikke var lov.
”Fujimoto.”
”Hisashi? Hvorfor det?” han ble så overrasket at han begynte å le.
”Han spurte om vi skulle noe etterpå, så spurte han om han kunne være med,” Iwao trakk på skuldrene med det samme skadefro fliret som kammeraten.
”Kanskje han vil betale for oss og?” Han brøt ut i en latter som snart smittet Iwao og de ble stående i latterkrampe helt til Hisashi kom ut døren.
Han nikket til dem og de begynte på veien nedover mot sentrum. Det ble ikke tog denne gangen.
”Hvor skal vi?” spurte Shouhei halvveis.
”Et sted der en del folk fra skolen går,” svarte Iwao. De hadde altså ikke vært der før. Shouhei kjente hjertet hoppe over et slag. Tenk om Haruko var der.
”Røyker du?” Iwao holdt en pakke fram for Hisashi.
Han nikket, om enn litt nølende, og tok imot. Shouhei rakte fram en lighter.
Hisashi tok bitte små, korte trekk og blåste all røyken ut igjen ut igjen fort, for å prøve å hoste så lite som mulig.
Han hadde prøvd å røyke før, en gang da han var highschool-elev, men det var hjemme han hadde prøvd. Faren hans hadde lagt igjen en brennende sneip i askebegeret, og han hadde plukket den opp og tatt et prøvende drag som sendte ham baklengs inn i vegghylla, og han løp hostende inn på badet der han skrudde på vannet for at ingen skulle høre.
Han bestemte seg for å kjøpe en øvepakke og røyke dem i leiligheten sin hjemme. En hver dag og han burde venne seg til det.
”Hva slags deltidsjobber har dere?” spurte Hisashi over musikken.
Shouhei og Iwao så på hverandre, usikker på hvem som skulle svare. Det ble Iwao: ”Vi har ingen”.
Hisashis øynebryn rynket seg over ølglasset. ”Hvordan får dere råd til klær og sånt?”
Igjen så Shouhei på Iwao og Iwao på Shouhei, og igjen var det Iwao som kom med det kryptiske svaret: ”Rundt omkring”.
Lite informerende. Hisashi sukket og så ned på ølglasset sitt, han hadde egentlig ikke råd til det en gang.
”Du a, Hisashi?” Hva er deltidsjobben din?” spurte Shouhei, bare for å gjøre samtale.
”Jobber på 7eleven,” ropte han tilbake for å overdøve technoen. ”Tre ganger i uka”.
”Her nede?! Vi må stikke innom en dag du jobber,” sa Shouhei med et flir og et lite blikk på Iwao, men Iwao fulgte ikke med lenger. Blikket hans var rettet stivt mot dansegulvet.
Shouhei himlet med øynene og dunket ham i siden. ”Slapp av litt a, din jævla kåting”.
Iwao ofret han et kort blikk, som for å forsikre seg om at det virkelig var Shouhei som hadde sagt det, for det var uten unntak kun han som kunne snakke til ham på den måten.
”Jeg går og henter mer øl,” han reiste seg.
”Faen. Han kommer ikke tilbake,” sukket Shouhei. Han trengte å snakke med kompisen og forbannet at de hadde gått på klubb akkurat i kveld.
Hisashi observerte de to vennene. Iwao dukket opp igjen på dansegulvet, han danset bra og selvsikkert, og det tok ikke lang tid før han greide å få en jente til å danse med seg. Ansiktet hans så nesten uttrykksløst ut hele tiden, bare et svakt smil som flyttet seg fra midten av munnen til munnviken og tilbake, øynene hans var låst fast i øynene til jenta han danset med.
Og Shouhei holdt øynene på kammeraten hele tiden. Dette var bare én av tingene med Iwao som fascinerte ham. Men han kunne ikke la ham stikke med en eller annen jente i kveld, han måtte snakke med ham.
”Jeg går og danser,” kunngjorde han og downa siste rest av ølen sin. ”Er du med?”
Hisashi så nedover seg selv, den slappe mørkeblå t-skjorta fra volleyball-laget på highschool, hvite surfeshorts. Han sammenlignet det med den slanke spenstige kroppen til Shouhei, iført ettersittende rød tanktopp, stappa nedunder et tykt jernbeslått belte og opprevne jeans, tre-fire african-style halskjeder og det bleka håret, stylet til dobbelt størrelse av hodet hans. Han følte seg ikke helt klar til å gå på dansegulvet. Han viftet avvergende med hånden.
”Nei vel,” Shouhei strakk seg over bordet og bælma bånnslammet til Iwao. Dessverre tippet han glasset for tidlig og fikk en god slump av den lunkne ølen utover skjorta.
”Faen”.
Iwao kjente et par hender på hoftene, brått ble øyekontakten med den nydelige jenta han hadde funnet seg brutt, han spant rundt og dytta bort armene til Shouhei. ”IKKE gjør det der”.
Shouhei flirte sadistisk. Fra der Hisashi satt kunne han se de to kameratene snakke sammen med ansiktsutrykk, håndbevegelser og roping i ørene. Det så ut som de snakket om noe som var litt morsomt, og Iwao prøvde å bestemme seg for om det var morsomt nok til å forlate dansegulvet for. Overraskende nok så han ikke ut til å være sint.
”Dette er litt viktigere enn pikken din, ok?”
Iwao ga Shouhei et avventende blikk som sa gi meg én god grunn.
Shouhei lente seg fram igjen og lagde trakt rundt øret hans med hendene: ”Hvis det er så om å gjøre skal jeg dran’ for deg”.
Iwao klappa bort håndtrakten hans og dunket fingeren i brystet hans. ”Da dreper jeg deg!” det var tydelig nok å lese på leppene hans uten å høre.
Shouhei lente seg fram igjen: ”Jeg har møtt ei jente”.
Iwao rynket brynene i det sekundet det tok ham å oppfatte det signifikante i det han akkurat hadde sagt. Han grep ham i armen og dro ham med seg. Klubben hadde et hvilerom, men han trengte et sted de kunne snakke uforstyrret, så han satte kursen mot utgangen isteden.
”Du fant ei dame? Ei på skolen?” han sprakk før han var kommet ut i nattelufta.
”Ja, hun…”
”Vent vent!” Avbrøt Iwao mens han ristet ham etter skuldrene. ”Du mener at du har finni ei dame som du har lyst til å…?”
”ei jeg er virkelig forelska i ja,” det var Shouhei som avbrøt denne gangen.
”Betyr det at du ikke pulte hu Chiako da jeg føkkings ga deg penger til hotellet?!”
Et par folk rundt dem snudde på hodene. Iwaos oppgitte stemme var temmelig høy.
”Det var jo ikke dine penger en gang,” avfeide Shouhei og hånden som pekte farlig nært oppe i ansiktet hans hardt vekk.
”Ok,” innrømmet Iwao og stappet de villstyrlige hendene sine i bukselommene for å sørge for at han visste hvor han hadde dem. ”Men hvem er hun da?”
”Jeg møtte henne på treninga di i dag. Hun er… dame til Sato Tetsunori”.
Iwao beit seg i leppa og prøvde å kvele et boblende knis. Ansiktsutrykket hans fikk ham til å se ut som om han planla en aketur til det høyeste fjellet i verden.
”Så nå vil jeg vite hva planen din er med han, mann,” Shouhei hadde lent seg nærmere og senket stemmen. En del av de som sto rundt dem utenfor klubben var nok elever ved TTD.
”Planen…” Iwao klødde seg i nakken. ”…er å finne en eller annen måte å ta han på. Noe lenger enn det har jeg ikke tenkt ennå. Bare venter på at sjansen skal by seg liksom”.
Shouhei nikket,” så vi skal gi ham bank.”
”Jeg skal faenmeg drepe det svinet,” hendene til Iwao knyttet seg så hardt at de ristet i bukselommene. Situasjonen var altså ganske mye slik Shouhei hadde forestilt seg: Iwao hadde Tetsunori langt oppe i halsen, og han drev ikke og ble venner med fyren. Han kunne se på Iwaos ansikt at han hadde drevet inn i fantasier om å gi lagkapteinen sin juling, og han skjønte at han ville få en trang til å slå noen eller noe snart. Kanskje det ikke hadde vært noen god ide å nekte han litt seksuell utløsning for det som hadde bygd seg opp under treningen.
”Hey, hva skjer?” Hisashi sto plutselig bak dem.
”Tror vi stikker,” sa Shouhei. ”Er du med?”
Det var ikke noe for ham å oppnå her om de dro.
”Og Hisashi har rett, Iwao: vi trenger faenmeg nye klær,” Shouhei dro en flik av den tilsølte tanktoppen sin opp til ansiktet og runket på nesa.
Iwaos hode spant rundt og han så et øyeblikk pissur ut.
”Hæ?! Jeg sa da ikke det!” forsvarte Hisashi seg, med en viss desperasjon i stemmen. Han holdt til og med hendene opp i forsvarsposisjon.
Iwaos blikk mildnet. ”Kanskje det,” han trakk i den ettersittende t-skjorta si og så nedover seg, som for å betrakte det utydelige mønsteret med små oransje fjær. Da han slapp hang den slapt over magen hans. ”Tar oss en Shibuya-runde eller? Kanskje Harajuku?”
”Stemmer for Shinjuku,” stemte Shouhei i.
”Er du med?” Iwao satte de intense øynene i Hisashi igjen, det virket litt som en utfordring heller enn en invitasjon, men Hisashi lyste opp. ”Klart!”
De avtalte at de skulle dra etter første økt på fredag, og Hisashis opphisselse så ut til å mørkne litt mens de la planer, som hovedsakelig dreide seg rundt 109 og motebutikkene rundt Shibuya.
”Tror den nye kompisen vår får et problem med å skaffe penger,” sa Shouhei til Iwao, etter at Hisashi hadde tatt av mot studentleilighetene, et par kvartaler før veien mellom hjemmene til de to andre også skiltes.
”Han får vel bare skaffe dem på en måte,” sa Iwao med det samme mystiske fliret han hadde hatt siden de begynte å snakke om shoppinturen.
Shouhei så på kompisen, som hadde blikket festet på den stjerneløse Tokyo-nattehimmelen. ”Du får aldri han til å stjæle, mann,” lo han.
”Ikke det?” Iwao så ikke det minste bekymret ut. ”Virker for meg som om vi har fått oss en alliert, helt uten å ha løfta en finger”.
”Fujimoto.”
”Hisashi? Hvorfor det?” han ble så overrasket at han begynte å le.
”Han spurte om vi skulle noe etterpå, så spurte han om han kunne være med,” Iwao trakk på skuldrene med det samme skadefro fliret som kammeraten.
”Kanskje han vil betale for oss og?” Han brøt ut i en latter som snart smittet Iwao og de ble stående i latterkrampe helt til Hisashi kom ut døren.
Han nikket til dem og de begynte på veien nedover mot sentrum. Det ble ikke tog denne gangen.
”Hvor skal vi?” spurte Shouhei halvveis.
”Et sted der en del folk fra skolen går,” svarte Iwao. De hadde altså ikke vært der før. Shouhei kjente hjertet hoppe over et slag. Tenk om Haruko var der.
”Røyker du?” Iwao holdt en pakke fram for Hisashi.
Han nikket, om enn litt nølende, og tok imot. Shouhei rakte fram en lighter.
Hisashi tok bitte små, korte trekk og blåste all røyken ut igjen ut igjen fort, for å prøve å hoste så lite som mulig.
Han hadde prøvd å røyke før, en gang da han var highschool-elev, men det var hjemme han hadde prøvd. Faren hans hadde lagt igjen en brennende sneip i askebegeret, og han hadde plukket den opp og tatt et prøvende drag som sendte ham baklengs inn i vegghylla, og han løp hostende inn på badet der han skrudde på vannet for at ingen skulle høre.
Han bestemte seg for å kjøpe en øvepakke og røyke dem i leiligheten sin hjemme. En hver dag og han burde venne seg til det.
”Hva slags deltidsjobber har dere?” spurte Hisashi over musikken.
Shouhei og Iwao så på hverandre, usikker på hvem som skulle svare. Det ble Iwao: ”Vi har ingen”.
Hisashis øynebryn rynket seg over ølglasset. ”Hvordan får dere råd til klær og sånt?”
Igjen så Shouhei på Iwao og Iwao på Shouhei, og igjen var det Iwao som kom med det kryptiske svaret: ”Rundt omkring”.
Lite informerende. Hisashi sukket og så ned på ølglasset sitt, han hadde egentlig ikke råd til det en gang.
”Du a, Hisashi?” Hva er deltidsjobben din?” spurte Shouhei, bare for å gjøre samtale.
”Jobber på 7eleven,” ropte han tilbake for å overdøve technoen. ”Tre ganger i uka”.
”Her nede?! Vi må stikke innom en dag du jobber,” sa Shouhei med et flir og et lite blikk på Iwao, men Iwao fulgte ikke med lenger. Blikket hans var rettet stivt mot dansegulvet.
Shouhei himlet med øynene og dunket ham i siden. ”Slapp av litt a, din jævla kåting”.
Iwao ofret han et kort blikk, som for å forsikre seg om at det virkelig var Shouhei som hadde sagt det, for det var uten unntak kun han som kunne snakke til ham på den måten.
”Jeg går og henter mer øl,” han reiste seg.
”Faen. Han kommer ikke tilbake,” sukket Shouhei. Han trengte å snakke med kompisen og forbannet at de hadde gått på klubb akkurat i kveld.
Hisashi observerte de to vennene. Iwao dukket opp igjen på dansegulvet, han danset bra og selvsikkert, og det tok ikke lang tid før han greide å få en jente til å danse med seg. Ansiktet hans så nesten uttrykksløst ut hele tiden, bare et svakt smil som flyttet seg fra midten av munnen til munnviken og tilbake, øynene hans var låst fast i øynene til jenta han danset med.
Og Shouhei holdt øynene på kammeraten hele tiden. Dette var bare én av tingene med Iwao som fascinerte ham. Men han kunne ikke la ham stikke med en eller annen jente i kveld, han måtte snakke med ham.
”Jeg går og danser,” kunngjorde han og downa siste rest av ølen sin. ”Er du med?”
Hisashi så nedover seg selv, den slappe mørkeblå t-skjorta fra volleyball-laget på highschool, hvite surfeshorts. Han sammenlignet det med den slanke spenstige kroppen til Shouhei, iført ettersittende rød tanktopp, stappa nedunder et tykt jernbeslått belte og opprevne jeans, tre-fire african-style halskjeder og det bleka håret, stylet til dobbelt størrelse av hodet hans. Han følte seg ikke helt klar til å gå på dansegulvet. Han viftet avvergende med hånden.
”Nei vel,” Shouhei strakk seg over bordet og bælma bånnslammet til Iwao. Dessverre tippet han glasset for tidlig og fikk en god slump av den lunkne ølen utover skjorta.
”Faen”.
Iwao kjente et par hender på hoftene, brått ble øyekontakten med den nydelige jenta han hadde funnet seg brutt, han spant rundt og dytta bort armene til Shouhei. ”IKKE gjør det der”.
Shouhei flirte sadistisk. Fra der Hisashi satt kunne han se de to kameratene snakke sammen med ansiktsutrykk, håndbevegelser og roping i ørene. Det så ut som de snakket om noe som var litt morsomt, og Iwao prøvde å bestemme seg for om det var morsomt nok til å forlate dansegulvet for. Overraskende nok så han ikke ut til å være sint.
”Dette er litt viktigere enn pikken din, ok?”
Iwao ga Shouhei et avventende blikk som sa gi meg én god grunn.
Shouhei lente seg fram igjen og lagde trakt rundt øret hans med hendene: ”Hvis det er så om å gjøre skal jeg dran’ for deg”.
Iwao klappa bort håndtrakten hans og dunket fingeren i brystet hans. ”Da dreper jeg deg!” det var tydelig nok å lese på leppene hans uten å høre.
Shouhei lente seg fram igjen: ”Jeg har møtt ei jente”.
Iwao rynket brynene i det sekundet det tok ham å oppfatte det signifikante i det han akkurat hadde sagt. Han grep ham i armen og dro ham med seg. Klubben hadde et hvilerom, men han trengte et sted de kunne snakke uforstyrret, så han satte kursen mot utgangen isteden.
”Du fant ei dame? Ei på skolen?” han sprakk før han var kommet ut i nattelufta.
”Ja, hun…”
”Vent vent!” Avbrøt Iwao mens han ristet ham etter skuldrene. ”Du mener at du har finni ei dame som du har lyst til å…?”
”ei jeg er virkelig forelska i ja,” det var Shouhei som avbrøt denne gangen.
”Betyr det at du ikke pulte hu Chiako da jeg føkkings ga deg penger til hotellet?!”
Et par folk rundt dem snudde på hodene. Iwaos oppgitte stemme var temmelig høy.
”Det var jo ikke dine penger en gang,” avfeide Shouhei og hånden som pekte farlig nært oppe i ansiktet hans hardt vekk.
”Ok,” innrømmet Iwao og stappet de villstyrlige hendene sine i bukselommene for å sørge for at han visste hvor han hadde dem. ”Men hvem er hun da?”
”Jeg møtte henne på treninga di i dag. Hun er… dame til Sato Tetsunori”.
Iwao beit seg i leppa og prøvde å kvele et boblende knis. Ansiktsutrykket hans fikk ham til å se ut som om han planla en aketur til det høyeste fjellet i verden.
”Så nå vil jeg vite hva planen din er med han, mann,” Shouhei hadde lent seg nærmere og senket stemmen. En del av de som sto rundt dem utenfor klubben var nok elever ved TTD.
”Planen…” Iwao klødde seg i nakken. ”…er å finne en eller annen måte å ta han på. Noe lenger enn det har jeg ikke tenkt ennå. Bare venter på at sjansen skal by seg liksom”.
Shouhei nikket,” så vi skal gi ham bank.”
”Jeg skal faenmeg drepe det svinet,” hendene til Iwao knyttet seg så hardt at de ristet i bukselommene. Situasjonen var altså ganske mye slik Shouhei hadde forestilt seg: Iwao hadde Tetsunori langt oppe i halsen, og han drev ikke og ble venner med fyren. Han kunne se på Iwaos ansikt at han hadde drevet inn i fantasier om å gi lagkapteinen sin juling, og han skjønte at han ville få en trang til å slå noen eller noe snart. Kanskje det ikke hadde vært noen god ide å nekte han litt seksuell utløsning for det som hadde bygd seg opp under treningen.
”Hey, hva skjer?” Hisashi sto plutselig bak dem.
”Tror vi stikker,” sa Shouhei. ”Er du med?”
Det var ikke noe for ham å oppnå her om de dro.
”Og Hisashi har rett, Iwao: vi trenger faenmeg nye klær,” Shouhei dro en flik av den tilsølte tanktoppen sin opp til ansiktet og runket på nesa.
Iwaos hode spant rundt og han så et øyeblikk pissur ut.
”Hæ?! Jeg sa da ikke det!” forsvarte Hisashi seg, med en viss desperasjon i stemmen. Han holdt til og med hendene opp i forsvarsposisjon.
Iwaos blikk mildnet. ”Kanskje det,” han trakk i den ettersittende t-skjorta si og så nedover seg, som for å betrakte det utydelige mønsteret med små oransje fjær. Da han slapp hang den slapt over magen hans. ”Tar oss en Shibuya-runde eller? Kanskje Harajuku?”
”Stemmer for Shinjuku,” stemte Shouhei i.
”Er du med?” Iwao satte de intense øynene i Hisashi igjen, det virket litt som en utfordring heller enn en invitasjon, men Hisashi lyste opp. ”Klart!”
De avtalte at de skulle dra etter første økt på fredag, og Hisashis opphisselse så ut til å mørkne litt mens de la planer, som hovedsakelig dreide seg rundt 109 og motebutikkene rundt Shibuya.
”Tror den nye kompisen vår får et problem med å skaffe penger,” sa Shouhei til Iwao, etter at Hisashi hadde tatt av mot studentleilighetene, et par kvartaler før veien mellom hjemmene til de to andre også skiltes.
”Han får vel bare skaffe dem på en måte,” sa Iwao med det samme mystiske fliret han hadde hatt siden de begynte å snakke om shoppinturen.
Shouhei så på kompisen, som hadde blikket festet på den stjerneløse Tokyo-nattehimmelen. ”Du får aldri han til å stjæle, mann,” lo han.
”Ikke det?” Iwao så ikke det minste bekymret ut. ”Virker for meg som om vi har fått oss en alliert, helt uten å ha løfta en finger”.
Skjebnemøte XD
Illustrasjon til kapittel 3. Shouhei ser Haruko for første gang.En større verson av bilder finnes heeeeeer:
Blyant og akvarell, tegnet i timen.
"分かった？"
Illustrasjon til kapittel 2. Da Iwao får Hisashi til å betale regningen for alle på hostklubben.
Vil du se bildet bedre ligger det her:
http://dollporn.deviantart.com/art/Business-meeting-139377767
Har ikke gjort sånn kjempeeffort for å få dem til å ligne helt på sånn jeg ser dem for meg, men det har essensen vaffel. Tegna den tross alt i forelesning :P
Bare blyant og aquarell.
søndag 4. oktober 2009
Kapittel 3
Til Shouheis overraskelse dro Iwao på basketballtrening før de skulle klubbe.
Det var ikke ulikt ham å ta ting som de kom, men det var uvanlig at han var så dedisert til noe. På highschool hadde han vel skulket fotballtreningen like ofte som han faktisk hadde deltatt. En ordning lagkammeratene også hadde vært ganske fornøyd med.
Han var nysgjerrig på hva det var som fikk kompisen til å gå på trening hver gang. Kunne det virkelig være sånn at han hadde en langsiktig plan? I så fall måtte det være ubevisst.
Iwao hadde opprettholdt å på trass komme minst 4 minutter for seint til hver trening, og i dag var Shouhei, som vanlig, i hallen før ham.
Det var litt større publikum i dag: To fyrer og en jente på andre siden av tribunen, og ei jente som satt på andre stolrad, i det feltet der Shouhei pleide å stå.
Han gikk og stilte seg ved rekkverket og kastet et blikk over skulderen.
Hun var slank, så høy ut, hadde relativt lys, men ikke blek hud. Håret var langt og mørkebrunt med hvite striper, panneluggen dratt bakover i en flat faux hawk. Hun hadde på seg hvite, løse støvletter, korte hotpants og en lilla stripete topp med en kort skinnjakke til. Blikket var vendt nedover mot en docomo-telefon i fanget hennes. Shouhei vurderte om hun kanskje ikke var her for basketlaget i det hele tatt.
Øynene hans smalnet og han myste for å få med seg Fujimoto Hisashis reaksjon da Iwao kom ut på banen. Gutten så ut til å rette seg opp litt. Han så ikke sint ut, bare strammet ryggen litt, som om han prøvde å imponere Iwao. Han nikket til og med og sa hei da han passerte ham for å stille seg bakerst i rekka. Iwao smilte overrasket og tydelig underholdt.
Shouhei la merke til at jenta bak ham løftet hodet da de begynte å sprette ballen rundt på banen. Hun hadde intense, runde øyne, selv om hun så heller uinteressert ut mens hun betraktet smilet.
Shouhei oppdaget at han glodde på henne i øyekroken, heller enn å se på spillet. Sansene hans fortalte hjernen at det bety at han syntes hun var pen, en beskjed den ikke fikk så ofte, så Shouhei bestemte seg for å ta kontakt.
Et bredt smil brøt ut over ansiktet hennes da hun presenterte seg. ”Ikeda Haruko. 19 år. Jeg går økonomi som hovedfag. Hyggelig å møte deg”.
”Wow, er du andreklassing?” han satte seg på stolen ved siden av henne.
Hun nikket. ”Og du er førsteåring, har ikke sett deg før”.
”Stemmer nok. Har vært her i nesten to uker, men pleier å spise lunsj andre steder enn kantina. Også er jeg ikke medlem av noen klubb,” forklarte han.
”Å? Anbefaler å bli med, lettere å få seg venner da. Hva er du interessert i? Sport? Musikk? Fotografi? Mote kanskje? Du ser ut som en moteinteressert fyr,” hun smilte litt skeivt.
Shouhei var ikke sikker på om det var et kompliment eller en småfrekk kommentar, han visste stilen hans kunne virke litt ekstrem på noen, men det var mest på den anonyme typen, folk som Hisashi.
Dessuten virket Haruko som typen som kanskje datet gutter som han. Kanskje litt rocka til å være gyaru, men hun så ut til å bry seg om hva hun tok på seg om morgenen.
”Hvilken klubb er du med i?” spurte han istedenfor å svare på spørsmålet.
”Foto og homemaking. Men må kanskje kutte ut foto. Det er egentlig den jeg liker best, men jeg har nok mer å lære når det gjelder matlaging,” hun fniste. ”Dessuten er det mange hyggelige jenter der”.
Shouhei nikket. Det var ingen vits i å bli med i fotoklubben hvis hun skulle slutte uansett. Men kanskje han skulle be henne med på klubb etterpå. Var en god stund siden han hadde bedt ut en jente han faktisk brydde seg om at kom.
”Er du her for å se på laget?” spurte hun, og rev ham ut av bekymringene om han kanskje hadde for mange halskjeder på eller om håret hans var for høyt.
”Ja, jeg venter på kompisen min,” han pekte vagt mot banen, der de nå strakk ut. ”Du?”
”Ser på kjæresten min,” hun nikket mot banen, det var klart at det var i retning av Tetsunori, som sto utenfor rekka av de andre.
Shouhei kjente et sug i magen, både av irritasjon over at Tetsunori stadig skule stå i veien for at han skulle føle seg bra, og av spenning. Adrenalinet steg i takt med noe helt nytt for han; ekte, genuint hat.
Det var ikke ulikt ham å ta ting som de kom, men det var uvanlig at han var så dedisert til noe. På highschool hadde han vel skulket fotballtreningen like ofte som han faktisk hadde deltatt. En ordning lagkammeratene også hadde vært ganske fornøyd med.
Han var nysgjerrig på hva det var som fikk kompisen til å gå på trening hver gang. Kunne det virkelig være sånn at han hadde en langsiktig plan? I så fall måtte det være ubevisst.
Iwao hadde opprettholdt å på trass komme minst 4 minutter for seint til hver trening, og i dag var Shouhei, som vanlig, i hallen før ham.
Det var litt større publikum i dag: To fyrer og en jente på andre siden av tribunen, og ei jente som satt på andre stolrad, i det feltet der Shouhei pleide å stå.
Han gikk og stilte seg ved rekkverket og kastet et blikk over skulderen.
Hun var slank, så høy ut, hadde relativt lys, men ikke blek hud. Håret var langt og mørkebrunt med hvite striper, panneluggen dratt bakover i en flat faux hawk. Hun hadde på seg hvite, løse støvletter, korte hotpants og en lilla stripete topp med en kort skinnjakke til. Blikket var vendt nedover mot en docomo-telefon i fanget hennes. Shouhei vurderte om hun kanskje ikke var her for basketlaget i det hele tatt.
Øynene hans smalnet og han myste for å få med seg Fujimoto Hisashis reaksjon da Iwao kom ut på banen. Gutten så ut til å rette seg opp litt. Han så ikke sint ut, bare strammet ryggen litt, som om han prøvde å imponere Iwao. Han nikket til og med og sa hei da han passerte ham for å stille seg bakerst i rekka. Iwao smilte overrasket og tydelig underholdt.
Shouhei la merke til at jenta bak ham løftet hodet da de begynte å sprette ballen rundt på banen. Hun hadde intense, runde øyne, selv om hun så heller uinteressert ut mens hun betraktet smilet.
Shouhei oppdaget at han glodde på henne i øyekroken, heller enn å se på spillet. Sansene hans fortalte hjernen at det bety at han syntes hun var pen, en beskjed den ikke fikk så ofte, så Shouhei bestemte seg for å ta kontakt.
Et bredt smil brøt ut over ansiktet hennes da hun presenterte seg. ”Ikeda Haruko. 19 år. Jeg går økonomi som hovedfag. Hyggelig å møte deg”.
”Wow, er du andreklassing?” han satte seg på stolen ved siden av henne.
Hun nikket. ”Og du er førsteåring, har ikke sett deg før”.
”Stemmer nok. Har vært her i nesten to uker, men pleier å spise lunsj andre steder enn kantina. Også er jeg ikke medlem av noen klubb,” forklarte han.
”Å? Anbefaler å bli med, lettere å få seg venner da. Hva er du interessert i? Sport? Musikk? Fotografi? Mote kanskje? Du ser ut som en moteinteressert fyr,” hun smilte litt skeivt.
Shouhei var ikke sikker på om det var et kompliment eller en småfrekk kommentar, han visste stilen hans kunne virke litt ekstrem på noen, men det var mest på den anonyme typen, folk som Hisashi.
Dessuten virket Haruko som typen som kanskje datet gutter som han. Kanskje litt rocka til å være gyaru, men hun så ut til å bry seg om hva hun tok på seg om morgenen.
”Hvilken klubb er du med i?” spurte han istedenfor å svare på spørsmålet.
”Foto og homemaking. Men må kanskje kutte ut foto. Det er egentlig den jeg liker best, men jeg har nok mer å lære når det gjelder matlaging,” hun fniste. ”Dessuten er det mange hyggelige jenter der”.
Shouhei nikket. Det var ingen vits i å bli med i fotoklubben hvis hun skulle slutte uansett. Men kanskje han skulle be henne med på klubb etterpå. Var en god stund siden han hadde bedt ut en jente han faktisk brydde seg om at kom.
”Er du her for å se på laget?” spurte hun, og rev ham ut av bekymringene om han kanskje hadde for mange halskjeder på eller om håret hans var for høyt.
”Ja, jeg venter på kompisen min,” han pekte vagt mot banen, der de nå strakk ut. ”Du?”
”Ser på kjæresten min,” hun nikket mot banen, det var klart at det var i retning av Tetsunori, som sto utenfor rekka av de andre.
Shouhei kjente et sug i magen, både av irritasjon over at Tetsunori stadig skule stå i veien for at han skulle føle seg bra, og av spenning. Adrenalinet steg i takt med noe helt nytt for han; ekte, genuint hat.
Ordliste
Skriver ned noen keege japanske uttrykk som jeg bruker, som jeg ikke gidder å forklare hver gang jeg bruker dem. Denne lista kan man finne på etiketten ordliste, så du kan slå den opp når som helst mens du leser.
Jeg kommer til å oppdatere denne lista hvis jeg legger til et ord eller uttrykk som ikke nødvendigvis forklarer seg selv. Prøver å ta det alfabetisk :P
Er det noen ord jeg har brukt som jeg ikke har skrevet opp her, men som du synes jeg burde forklare er det bare å nevne det i en kommentar til det nyeste innlegget.
109/109(2) - Kjøpesentere i Shibuya, som regnes som sentrale for den "Shibuya-basserte" gyaru/gyarou-moten. 109 er for jenteklær og 109(2) er for gutteklær, men når gutta snakker sammen om å dra på shopping på 109 så mener de selvsagt 109(2).
Daigaku(som i TTDaigaku, eller bare TTD) - betyr universitet.
Gyaru/gal - Jenter som følger en viss type mote, inspirert av et miljø sentrert rundt Shibuya i Tokyo. Moten innebærer blandt annet mye sminke, ofte bleket hår og sexy klesstil. Det finnes mange underkategorier i mote.
Gyaro (gyaruo) - den mannlige versonen av gyaru. I dealene er brun hud og stort hår, ofte bleka. Moten er ofte litt rocka, svart, nagler, hodeskaller og kors og sånt. Det å ha dyre klær er et poeng. Gyaro er ofte kjent for å være sleske og bare være optatt av sex og å plukke opp jenter.
Hostklubb (Host club, host bar) - En klubb der kvinner betaler for å vartes opp av unge menn.
Izakaya - Et sted man går hovedsakelig for å drikke, men matservering er også obligatorisk. En del steder får man egne rom, og de kan være store eller små. Andre steder får man bare et avlukke og noen steder er det åpne rom med bord.
Jelly - Moteblad med litt nedtonet gal-fashion.
Kouhai - En som er laver i rang eller klassetrinn på noen måte. Det motsatte av sempai.
Sempai - En som er mer erfaren eller høyere i klassetrinn eller rang på noen måte. Det motsatte av kouhai.
TSUTAYA - en butikkjede med salg og utleie av video og musikk o.l.
Jeg kommer til å oppdatere denne lista hvis jeg legger til et ord eller uttrykk som ikke nødvendigvis forklarer seg selv. Prøver å ta det alfabetisk :P
Er det noen ord jeg har brukt som jeg ikke har skrevet opp her, men som du synes jeg burde forklare er det bare å nevne det i en kommentar til det nyeste innlegget.
109/109(2) - Kjøpesentere i Shibuya, som regnes som sentrale for den "Shibuya-basserte" gyaru/gyarou-moten. 109 er for jenteklær og 109(2) er for gutteklær, men når gutta snakker sammen om å dra på shopping på 109 så mener de selvsagt 109(2).
Daigaku(som i TTDaigaku, eller bare TTD) - betyr universitet.
Gyaru/gal - Jenter som følger en viss type mote, inspirert av et miljø sentrert rundt Shibuya i Tokyo. Moten innebærer blandt annet mye sminke, ofte bleket hår og sexy klesstil. Det finnes mange underkategorier i mote.
Gyaro (gyaruo) - den mannlige versonen av gyaru. I dealene er brun hud og stort hår, ofte bleka. Moten er ofte litt rocka, svart, nagler, hodeskaller og kors og sånt. Det å ha dyre klær er et poeng. Gyaro er ofte kjent for å være sleske og bare være optatt av sex og å plukke opp jenter.
Hostklubb (Host club, host bar) - En klubb der kvinner betaler for å vartes opp av unge menn.
Izakaya - Et sted man går hovedsakelig for å drikke, men matservering er også obligatorisk. En del steder får man egne rom, og de kan være store eller små. Andre steder får man bare et avlukke og noen steder er det åpne rom med bord.
Jelly - Moteblad med litt nedtonet gal-fashion.
Kouhai - En som er laver i rang eller klassetrinn på noen måte. Det motsatte av sempai.
Sempai - En som er mer erfaren eller høyere i klassetrinn eller rang på noen måte. Det motsatte av kouhai.
TSUTAYA - en butikkjede med salg og utleie av video og musikk o.l.
Sato Tetsunori
Sato Tetsunori - Kaptein på basketlaget.
智鉄憲
21 i Iwao og Shouheis første år på TTD. Tredjeklassing.
智鉄憲
21 i Iwao og Shouheis første år på TTD. Tredjeklassing.
Tetsunori er autoritær, men kul kaptein på basketlaget til Iwao. Han har en nedlatende natur som lett kan få personligheten hans til å minne om Iwao eller Shouhei, men han har i bunn og grunn flere menneskelige kvaliteter. Iwao poser som en del av vennegjengen hans, for å infiltrere ham og ta ham på en eller annen måte.
Tetsunori er også kjæresten til Haruko, og blir derfor et personlig hatobjekt også for Shouhei, som aldri har opplevd noe så rasjonellt som hat før.
Tetsunori jobber på en host bar i området.
Utseende: Høy, slanke muskler, brun hud, sjokoladefarget hår. Skarpe trekk og krum nese.
”Du skal ikke begynne du og a?” spurte Iwao Shouhei. Det var etter trening, og de sto utenfor skoleporten og tok en røyk hver i skumringen.
”På basket? Næh, er ikke noe sportsmenneske,” han visste at han ikke ville trenge å forklare Iwao at han bare hadde sett på treningen på grunn av ham.
”Men vi trenger å bli sterkere,” Iwao kløyp kompisen i huden på den ene bare overarmen.
Shouhei bare nikket, uten å spørre hvorfor. Det eneste han egentlig lurte på var om Iwao hadde noen spesielle i tankene, som for eksempel Sato Tetsunori.
”Får vel prøve å pumpe litt jern eller no da, jogge om mårran kanskje,” han trakk på skuldrene og kunne ikke se seg selv gjøre noen av delene.
-
Shouhei hadde vært sikker på at Iwaos kommentar om musklene var blitt trigget av møtet med Sato Tetsunori. Derfor ble han oppriktig overrasket da Iwao sa de skulle gå og møte lagkapteinen på en bar i nærheten av sentrum, kvelden etter neste trening.
”Hvorfor det?!” spyttet han.
Iwao trakk på skuldrene. ”Han inviterte oss,” svarte han kort og dumpet ned i et sete på t-banen. Det var bare to stopp, men Iwao sa han var sliten etter treningen.
”Og siden når gjør vi som vi blir bedt om?” Shouhei forsto ikke selv hvorfor han var så hissig.
”Vi gjør ikke som vi blir bedt om, vi utnytter en mulighet,” smilte Iwao og løftet øynbrynene, et opplagt tegn på at noe var i gjerdet. Han hadde en eller annen grunn.
Shouhei satte seg til rette med en nervøs magefølelse for at Iwao skulle ende opp med å sloss med Tetsunori allerede i kveld. Men stemningen var avslappet i den halvmørke american-style baren, der de skulle møte basketlaget. Stedet så mest ut som en tom hostklubb.
De ble vinket bort til en stor sofagruppe i en hjørne, der Tetsunori satt med et par av de andre fra laget, og de to managerne.
De nyannkomne dumpet ned på hver sin side av den andre førsteårsstudenten på laget, Fujimoto Hisashi. Tetsunori veivet til fyren bak disken og rakte dem drikkekartet samtidig.
Den korte , tettbygde bartenderen med hostsveisen hadde rukket å stå og trippe en liten stund i lakkskoene sine før de endelig fikk bestemt seg, og da hadde visst hele bordet bestemt seg for å ta en runde til med det samme.
Iwao var nesten uvanlig sosiabel til å være i et rom fullt av fremmede. Ikke at han tok initiativer til å spørre de andre om noe, men han ropte ofte ut for å hevde sin mening i samtalen.
Men det var ikke mange drinkene det ble tid til før Tetsunori reiste seg, med et blikk på klokka. ”På tide å gå, folkens”.
”Stenger det?” spurte nykomlingen Hisashi forvirret og så på armbåndsuret sitt. Klokka var bare halv ti.
”Stenger ikke, det åpner,” sa Tetsunori mens han gikk mot døren med avslappede skritt.
Som Shouhei hadde trodd var det en hostklubb, og det så ut til at Tetsunori jobbet der.
”Siden det er første gang for dere er regningen deres,” flirte en av de eldre guttene og dultet Shouhei i skulderen da han gikk forbi ham.
Iwao svingte inn på toalettet, uten et ord. Shouhei så seg om etter Hisashi, men han var visst også gått på do.
”Du må betale,” sa Iwao likegyldig og stilte seg ved siden av den nye lagkammeraten. Hisashi så på gutten ved siden av seg. Iwao var litt lavere enn ham, men han hadde brede selvsikre skuldre og en fast tone i stemmen som Hisashi selv ikke hadde noe sted i kroppen, om ikke innerst i hjertet sitt.
”Hv-hvor mye er det?” han angret på at han hadde sagt det, og glemte å lukke buksene.
”Veit ikke, men jeg og Shouhei har ikke spenn, og de vil at kouhaiene betaler, så det blir deg”.
Hisashi fulgte ham med øynene, bort til vasken. Det tok ham en stund å samle seg til et svar, og da det endelig kom kastet han et uheldig blikk inn i sitt eget ansikt i speilet over vasken, og stemmen hans kom ut like svakt som forrige gang: ”Hvordan vet du at jeg har penger?”
Iwao så på ham en liten stund før han rolig strakte ut armen, knyttet neven rundt stoffet i t-skjorta hans, vred rundt. ”Det må du, ok?” de pene, mandelformede øynene var plutselig helt oppe i Hisashis ansikt. ”Skjønner?”
Hisashi greide å la være å svelge nervøst. Han bare nikket. ”Skj-skjønner”.
Shouhei la armene i kors og rullet hodet fram og tilbake. Han måtte flire litt for seg selv da Hisashi gikk over til disken og dro opp bankkortet sitt, og den vimsete gutten bak kassa så ut til å a litt problemer med å oppfatte at han ikke skulle dele opp regninga, men betale alt.
-
”Hva skjedde med å skaffe seg allierte?” spurte Shouhei da de var ute i den kjølige kveldslufta, og endelig fri fra de høylytte stemmene til basketlaget.
”Hadde du penger?” spurte Iwao med et flir. Shouhei gjengjeldte latteren og ristet på hodet.
”Dessuten tror jeg ikke godeste Fujimoto er så mye å samle på. Fyren er en svekling”.
Shouhei nikket nølende igjen. Hisashi var den vagt utseende typen, halvlangt ufarget hår, så vidt de hadde sett var det aldri stylet på noen måte. Han gikk i t-skjorter med tilfeldige firmalogoer og kortbukser eller avklipte olabukser og tennissko. Kanskje interessert i sport. En litt unnskyldende holdning og flakkende blikk, definitivt ikke en selvhevder.
De ble hengende ute den natten, hamstret sigaretter fra en automat og kjøpte seg en pizzaman(pizzabolle) hver på 7eleven, og en pose sjokoladebrød til å holde resten av natta.
De endte opp på en benk på en stasjon. Satt på spor 8, retning Tokyo og Chiba, snakket om ting, sånn de bare snakket med hverandre og ingen andre, sånn som venner gjorde.
”Har bestemt meg for å bare være så slapp som mulig nå i begynnelsen, for ikke å skuffe dem seinere,” sukket Shouhei. ”Mamma tror faktisk jeg har tenkt å jobbe hardt og bli student”.
Iwao smilte matt og tittet mot den nesten stjerneløse himmelen. ”Lurer på om mora mi har lagt merke til at jeg har begynt på universitetet en gang, hun er så distrahert for tiden. Tror hun driver og går på hostklubber”.
”Du kan jo spørre Sato om hun er der om kveldene”.
Iwao fnyste, men sa ikke hvorfor. I stedet tente han seg en sigarett og dro første draget langt ned i de unge lungene sine. ”La oss klubbe litt oftere. Hva med i overmorgen?!”
”Prøve dagen etter,” sa Shouhei utfordrende. Iwao nikket, de visste begge hva den andre tenkte: ”Ikke før i andre økt”.
”På basket? Næh, er ikke noe sportsmenneske,” han visste at han ikke ville trenge å forklare Iwao at han bare hadde sett på treningen på grunn av ham.
”Men vi trenger å bli sterkere,” Iwao kløyp kompisen i huden på den ene bare overarmen.
Shouhei bare nikket, uten å spørre hvorfor. Det eneste han egentlig lurte på var om Iwao hadde noen spesielle i tankene, som for eksempel Sato Tetsunori.
”Får vel prøve å pumpe litt jern eller no da, jogge om mårran kanskje,” han trakk på skuldrene og kunne ikke se seg selv gjøre noen av delene.
-
Shouhei hadde vært sikker på at Iwaos kommentar om musklene var blitt trigget av møtet med Sato Tetsunori. Derfor ble han oppriktig overrasket da Iwao sa de skulle gå og møte lagkapteinen på en bar i nærheten av sentrum, kvelden etter neste trening.
”Hvorfor det?!” spyttet han.
Iwao trakk på skuldrene. ”Han inviterte oss,” svarte han kort og dumpet ned i et sete på t-banen. Det var bare to stopp, men Iwao sa han var sliten etter treningen.
”Og siden når gjør vi som vi blir bedt om?” Shouhei forsto ikke selv hvorfor han var så hissig.
”Vi gjør ikke som vi blir bedt om, vi utnytter en mulighet,” smilte Iwao og løftet øynbrynene, et opplagt tegn på at noe var i gjerdet. Han hadde en eller annen grunn.
Shouhei satte seg til rette med en nervøs magefølelse for at Iwao skulle ende opp med å sloss med Tetsunori allerede i kveld. Men stemningen var avslappet i den halvmørke american-style baren, der de skulle møte basketlaget. Stedet så mest ut som en tom hostklubb.
De ble vinket bort til en stor sofagruppe i en hjørne, der Tetsunori satt med et par av de andre fra laget, og de to managerne.
De nyannkomne dumpet ned på hver sin side av den andre førsteårsstudenten på laget, Fujimoto Hisashi. Tetsunori veivet til fyren bak disken og rakte dem drikkekartet samtidig.
Den korte , tettbygde bartenderen med hostsveisen hadde rukket å stå og trippe en liten stund i lakkskoene sine før de endelig fikk bestemt seg, og da hadde visst hele bordet bestemt seg for å ta en runde til med det samme.
Iwao var nesten uvanlig sosiabel til å være i et rom fullt av fremmede. Ikke at han tok initiativer til å spørre de andre om noe, men han ropte ofte ut for å hevde sin mening i samtalen.
Men det var ikke mange drinkene det ble tid til før Tetsunori reiste seg, med et blikk på klokka. ”På tide å gå, folkens”.
”Stenger det?” spurte nykomlingen Hisashi forvirret og så på armbåndsuret sitt. Klokka var bare halv ti.
”Stenger ikke, det åpner,” sa Tetsunori mens han gikk mot døren med avslappede skritt.
Som Shouhei hadde trodd var det en hostklubb, og det så ut til at Tetsunori jobbet der.
”Siden det er første gang for dere er regningen deres,” flirte en av de eldre guttene og dultet Shouhei i skulderen da han gikk forbi ham.
Iwao svingte inn på toalettet, uten et ord. Shouhei så seg om etter Hisashi, men han var visst også gått på do.
”Du må betale,” sa Iwao likegyldig og stilte seg ved siden av den nye lagkammeraten. Hisashi så på gutten ved siden av seg. Iwao var litt lavere enn ham, men han hadde brede selvsikre skuldre og en fast tone i stemmen som Hisashi selv ikke hadde noe sted i kroppen, om ikke innerst i hjertet sitt.
”Hv-hvor mye er det?” han angret på at han hadde sagt det, og glemte å lukke buksene.
”Veit ikke, men jeg og Shouhei har ikke spenn, og de vil at kouhaiene betaler, så det blir deg”.
Hisashi fulgte ham med øynene, bort til vasken. Det tok ham en stund å samle seg til et svar, og da det endelig kom kastet han et uheldig blikk inn i sitt eget ansikt i speilet over vasken, og stemmen hans kom ut like svakt som forrige gang: ”Hvordan vet du at jeg har penger?”
Iwao så på ham en liten stund før han rolig strakte ut armen, knyttet neven rundt stoffet i t-skjorta hans, vred rundt. ”Det må du, ok?” de pene, mandelformede øynene var plutselig helt oppe i Hisashis ansikt. ”Skjønner?”
Hisashi greide å la være å svelge nervøst. Han bare nikket. ”Skj-skjønner”.
Shouhei la armene i kors og rullet hodet fram og tilbake. Han måtte flire litt for seg selv da Hisashi gikk over til disken og dro opp bankkortet sitt, og den vimsete gutten bak kassa så ut til å a litt problemer med å oppfatte at han ikke skulle dele opp regninga, men betale alt.
-
”Hva skjedde med å skaffe seg allierte?” spurte Shouhei da de var ute i den kjølige kveldslufta, og endelig fri fra de høylytte stemmene til basketlaget.
”Hadde du penger?” spurte Iwao med et flir. Shouhei gjengjeldte latteren og ristet på hodet.
”Dessuten tror jeg ikke godeste Fujimoto er så mye å samle på. Fyren er en svekling”.
Shouhei nikket nølende igjen. Hisashi var den vagt utseende typen, halvlangt ufarget hår, så vidt de hadde sett var det aldri stylet på noen måte. Han gikk i t-skjorter med tilfeldige firmalogoer og kortbukser eller avklipte olabukser og tennissko. Kanskje interessert i sport. En litt unnskyldende holdning og flakkende blikk, definitivt ikke en selvhevder.
De ble hengende ute den natten, hamstret sigaretter fra en automat og kjøpte seg en pizzaman(pizzabolle) hver på 7eleven, og en pose sjokoladebrød til å holde resten av natta.
De endte opp på en benk på en stasjon. Satt på spor 8, retning Tokyo og Chiba, snakket om ting, sånn de bare snakket med hverandre og ingen andre, sånn som venner gjorde.
”Har bestemt meg for å bare være så slapp som mulig nå i begynnelsen, for ikke å skuffe dem seinere,” sukket Shouhei. ”Mamma tror faktisk jeg har tenkt å jobbe hardt og bli student”.
Iwao smilte matt og tittet mot den nesten stjerneløse himmelen. ”Lurer på om mora mi har lagt merke til at jeg har begynt på universitetet en gang, hun er så distrahert for tiden. Tror hun driver og går på hostklubber”.
”Du kan jo spørre Sato om hun er der om kveldene”.
Iwao fnyste, men sa ikke hvorfor. I stedet tente han seg en sigarett og dro første draget langt ned i de unge lungene sine. ”La oss klubbe litt oftere. Hva med i overmorgen?!”
”Prøve dagen etter,” sa Shouhei utfordrende. Iwao nikket, de visste begge hva den andre tenkte: ”Ikke før i andre økt”.
Iwao dukket opp til trening, skiftet i garderoben og entret den kjølige treningshallen fashionably fem-seks minutter for seint. De andre guttene sto oppstilt med armene i kors og alle øynene rettet mot den nyankomne, som slentret breibeint mot dem med hendene i lommene på joggebuksene, og hodet vippet utfordrende bakover.
Kapteinen av basketballgruppa, var en høy mørk fyr med sterk kantet hake og slanke muskuløse armer som også så ut til å gjenspeile fysikken på brystkassa under jerseyen med skolens logo. Mens Shouhei satt på tribunen og tenkte på at Iwao aldri hadde kunnet ta denne fyren på egenhånd, hadde Iwao ikke egentlig begynt å tenke i de baner en gang. Men han kjente den fiendtlige stemningen.
Han fortsatte i det seine tempoet, til han sto ved siden av en annen nykomling i rekken. Der stoppet han, så på kapteinen og brøyt stillheten i rommet: ”Azuma Iwao. Førsteår”.
”Du er sein,” sa lagkapteinen oppgitt, før han presenterte seg som Sato Tetsunori, 21 år og tredjeårsstudent. De andre guttene presenterte seg en etter en, også begynte Tetsunori å forklare strukturen i spillet for de nye, og de begynte lagtrening.
Oppe på tribunen ble Shouhei oppsøkt av to jenter som var managere for laget.
De lurte på hva han het og om han var venn med noen av de nye, om hva hovedfaget hans var.
Han svarte med en viss kald interesse, jentene så greie nok ut, men vakte ikke spesiell interesse. Dessuten hadde de sikkert hver sin yndling på basketlaget.
Kapteinen av basketballgruppa, var en høy mørk fyr med sterk kantet hake og slanke muskuløse armer som også så ut til å gjenspeile fysikken på brystkassa under jerseyen med skolens logo. Mens Shouhei satt på tribunen og tenkte på at Iwao aldri hadde kunnet ta denne fyren på egenhånd, hadde Iwao ikke egentlig begynt å tenke i de baner en gang. Men han kjente den fiendtlige stemningen.
Han fortsatte i det seine tempoet, til han sto ved siden av en annen nykomling i rekken. Der stoppet han, så på kapteinen og brøyt stillheten i rommet: ”Azuma Iwao. Førsteår”.
”Du er sein,” sa lagkapteinen oppgitt, før han presenterte seg som Sato Tetsunori, 21 år og tredjeårsstudent. De andre guttene presenterte seg en etter en, også begynte Tetsunori å forklare strukturen i spillet for de nye, og de begynte lagtrening.
Oppe på tribunen ble Shouhei oppsøkt av to jenter som var managere for laget.
De lurte på hva han het og om han var venn med noen av de nye, om hva hovedfaget hans var.
Han svarte med en viss kald interesse, jentene så greie nok ut, men vakte ikke spesiell interesse. Dessuten hadde de sikkert hver sin yndling på basketlaget.
Kapittel 2
Skolegangen ved TTDaigaku var heller avslappende. Som et universitet med hovedsakelig elever som ikke kunne komme inn på et av de gode universitetene, eller de som ville ha en enkel utdanning, var arbeidsmoralen nesten like slapp blant enkelte av lærerne som hos elevene, men skolepengene var skyhøye.
Det var ikke helt uvanlig at læreren tok seg fri midt i timen, og lot elevene underholde seg selv mens han gikk og hentet seg kaffe. Men så var det heller ikke sjelden de fikk en utskjelling som minnet om politivold om de ikke leverte lekser eller sov i timen.
Iwao fant seg i utskellingene enn så lenge, med et glassaktig blikk og et fårete smil. Han hadde annet fore enn å krangle med lærerne, i hvert fall foreløpig.
Han meldte seg også inn i basketball-klubben.
Shouhei bestemte seg for å vente med å melde seg på selv, bare betrakte vennen på avstand. På highschool hadde Iwao vært med på fotballaget, og Shouhei hadde ofte kommet for å se dem trene og spille kamper, både før og etter de var blitt venner.
Noen av de første gangene de spilte kamp hadde Iwaos mor vært der. Hun var en dame som var veldig pen for alderen, skjønt hun ikke var så veldig gammel heller.
Litt som en mafiabrud satt hun for seg selv, med mobilen i den ene hånda. Lange negler, bleket hår, stilige kjoler, solbriller, selv om vinteren.
En gang på trening hadde Iwao fått et av sinneutbruddene sine. Shouhei husket ikke hva det dreide seg om lenger, men Iwao hadde sparket en av de andre guttene i magen, og måtte holdes tilbake av to av lagkammeratene. En ting Iwao hatet, var å bli holdt tilbake, så han ble enda sintere og prøvde å slå ned de to som holdt ham. Da han hadde greid å komme seg fri ved å sparke dem begge gjentatte ganger i skinnleggene, hadde han glemt hvem han originalt var sint på. Han slengte noen bemerkninger til de to som lå på gulvet og vegret seg mot mulige spark, og stormet ut. Men han kom tilbake neste trening.
De andre ville ha ham av laget, men siden skolens ledelse bestemte, ble han værende.
Iwao og sport var en farlig kombinasjon.
Universitetsbasketball så ut til å være enda bedre enn highschool-fotball.
Det var ikke helt uvanlig at læreren tok seg fri midt i timen, og lot elevene underholde seg selv mens han gikk og hentet seg kaffe. Men så var det heller ikke sjelden de fikk en utskjelling som minnet om politivold om de ikke leverte lekser eller sov i timen.
Iwao fant seg i utskellingene enn så lenge, med et glassaktig blikk og et fårete smil. Han hadde annet fore enn å krangle med lærerne, i hvert fall foreløpig.
Han meldte seg også inn i basketball-klubben.
Shouhei bestemte seg for å vente med å melde seg på selv, bare betrakte vennen på avstand. På highschool hadde Iwao vært med på fotballaget, og Shouhei hadde ofte kommet for å se dem trene og spille kamper, både før og etter de var blitt venner.
Noen av de første gangene de spilte kamp hadde Iwaos mor vært der. Hun var en dame som var veldig pen for alderen, skjønt hun ikke var så veldig gammel heller.
Litt som en mafiabrud satt hun for seg selv, med mobilen i den ene hånda. Lange negler, bleket hår, stilige kjoler, solbriller, selv om vinteren.
En gang på trening hadde Iwao fått et av sinneutbruddene sine. Shouhei husket ikke hva det dreide seg om lenger, men Iwao hadde sparket en av de andre guttene i magen, og måtte holdes tilbake av to av lagkammeratene. En ting Iwao hatet, var å bli holdt tilbake, så han ble enda sintere og prøvde å slå ned de to som holdt ham. Da han hadde greid å komme seg fri ved å sparke dem begge gjentatte ganger i skinnleggene, hadde han glemt hvem han originalt var sint på. Han slengte noen bemerkninger til de to som lå på gulvet og vegret seg mot mulige spark, og stormet ut. Men han kom tilbake neste trening.
De andre ville ha ham av laget, men siden skolens ledelse bestemte, ble han værende.
Iwao og sport var en farlig kombinasjon.
Universitetsbasketball så ut til å være enda bedre enn highschool-fotball.
Restene av adrenalinet til Iwao gikk med på noen avsluttende omganger med Keiko. Siden han hadde gitt alle de stjålne pengene til Shouhei, var nå regningen på ham selv, og han ville ha valuta for den. Dessuten hadde han og Keiko bestemt seg for å ikke møtes mer, nå som de skulle på forskjellige universiteter. De hadde aldri vært kjærester uansett.
Men Keiko var god, og dessuten var hun pen. Iwao tittet med på henne gjennom smale sprekker mellom øyelokkene. Hun så ikke på ham, hadde øynene lukket og munnen åpen. Den ene hånda hennes holdt et knyttnevetak i nakkehåret hans, mens den andre dyttet mot sengegjerdet. Små bloddråper hadde dryppet fra haka hans og landet mellom puppene hennes. Han kastet et blikk ned på dem før han lukket øynene igjen.
På andre siden av veggen lå Shouhei og Chiako og klinte. De var nede på det siste laget med undertøy, og Chiako rullet seg opp på toppen og begynte å dra bokseren av offeret sitt. Som alltid, stoppet han henne og rullet dem over på siden igjen.
”Skal vi virkelig aldri gjøre det?” spurte hun da Shouhei hadde viet munn og tunge til brystene hennes i stedet. Hun gadd ikke engang prøve å skjule den oppgitte tonen lenger.
Ishiguro Shouhei var den kjekkeste gutten hun noen gang hadde møtt, og den sadistiske humoren og hersketrangen hans rørte ved noe i henne. Men han var ikke den første gutten hun hadde vært til sengs med, og hun forsto ikke hva som drev ham til å fortsette å nekte å ligge med henne.
”Du har jo lyst jo,” fortsatte hun klagende og klemte demosntrativt på bevismaterialet sitt, gjennom boksershortsen hans.
”Jeg har lyst, men ikke med deg,” svarte han med et mildt blikk, som om det skulle være et kompliment. ”Du veit hvordan det er, det ville ikke vært rettferdig mot deg,” han strøk henne over håret.
”Men det bryr jeg meg ikke om,” sukket hun. Denne rutinen forandret seg aldri.
”Vel, du har kanskje ikke respekt for deg selv, men det har jeg,” hvisket han med et lite smil, tok hånden hennes og førte den innenfor linningen på bokserne.
Men Keiko var god, og dessuten var hun pen. Iwao tittet med på henne gjennom smale sprekker mellom øyelokkene. Hun så ikke på ham, hadde øynene lukket og munnen åpen. Den ene hånda hennes holdt et knyttnevetak i nakkehåret hans, mens den andre dyttet mot sengegjerdet. Små bloddråper hadde dryppet fra haka hans og landet mellom puppene hennes. Han kastet et blikk ned på dem før han lukket øynene igjen.
På andre siden av veggen lå Shouhei og Chiako og klinte. De var nede på det siste laget med undertøy, og Chiako rullet seg opp på toppen og begynte å dra bokseren av offeret sitt. Som alltid, stoppet han henne og rullet dem over på siden igjen.
”Skal vi virkelig aldri gjøre det?” spurte hun da Shouhei hadde viet munn og tunge til brystene hennes i stedet. Hun gadd ikke engang prøve å skjule den oppgitte tonen lenger.
Ishiguro Shouhei var den kjekkeste gutten hun noen gang hadde møtt, og den sadistiske humoren og hersketrangen hans rørte ved noe i henne. Men han var ikke den første gutten hun hadde vært til sengs med, og hun forsto ikke hva som drev ham til å fortsette å nekte å ligge med henne.
”Du har jo lyst jo,” fortsatte hun klagende og klemte demosntrativt på bevismaterialet sitt, gjennom boksershortsen hans.
”Jeg har lyst, men ikke med deg,” svarte han med et mildt blikk, som om det skulle være et kompliment. ”Du veit hvordan det er, det ville ikke vært rettferdig mot deg,” han strøk henne over håret.
”Men det bryr jeg meg ikke om,” sukket hun. Denne rutinen forandret seg aldri.
”Vel, du har kanskje ikke respekt for deg selv, men det har jeg,” hvisket han med et lite smil, tok hånden hennes og førte den innenfor linningen på bokserne.
lørdag 3. oktober 2009
Matsuda Daiki
Matsuda Daiki – highschool-elev
松田大機
såvidt 17, og fortsatt på high school under Iwao og Shouheis første universitetsår.
Daiki forblir i gjengen til Iwao, selv etter at de drar videre til TTD, delvis fordi faren hans eier isakayaen som blir drikkestedet deres. Daiki ser opp til de to senpaiene sine, og på karrierevalget sitt på skolen skreiv han Azuma Iwao. Han er naiv og skjønner ikke helt omfanget av grusomhetene til Iwao og Shouhei. Selv holder han seg mest unna slossing, fordi han ikke føler seg klar ennå, men går med på det for å beskytte/hjelpe de to idolene sine.
Han har også funnet ut av Shouheis hemmelighet, helt av seg selv, men kan stoles på til ikke å røpe den uten en god grunn.
Har et rent hjerte, blir oppriktig forelsket i Monami (selv etter at hun har hatt seg med Iwao), og de blir kjærester.
Utseende: Spinkel, stort smil, myke barnetrekk og store mørke øyne. Liten munn. Farger håret så lyst han tør, som ikke kommer lenger enn litt gråaktig mørkebrun, styler det gjerne i en poofy host-sveis, så godt han kan med uniformrestriksjonene på skolen. Kan ofte bli sett iført skoleuniform med åpen skjorte og tanktopp under, egen beltespenne og spisse sko.
松田大機
såvidt 17, og fortsatt på high school under Iwao og Shouheis første universitetsår.
Daiki forblir i gjengen til Iwao, selv etter at de drar videre til TTD, delvis fordi faren hans eier isakayaen som blir drikkestedet deres. Daiki ser opp til de to senpaiene sine, og på karrierevalget sitt på skolen skreiv han Azuma Iwao. Han er naiv og skjønner ikke helt omfanget av grusomhetene til Iwao og Shouhei. Selv holder han seg mest unna slossing, fordi han ikke føler seg klar ennå, men går med på det for å beskytte/hjelpe de to idolene sine.
Han har også funnet ut av Shouheis hemmelighet, helt av seg selv, men kan stoles på til ikke å røpe den uten en god grunn.
Har et rent hjerte, blir oppriktig forelsket i Monami (selv etter at hun har hatt seg med Iwao), og de blir kjærester.
Utseende: Spinkel, stort smil, myke barnetrekk og store mørke øyne. Liten munn. Farger håret så lyst han tør, som ikke kommer lenger enn litt gråaktig mørkebrun, styler det gjerne i en poofy host-sveis, så godt han kan med uniformrestriksjonene på skolen. Kan ofte bli sett iført skoleuniform med åpen skjorte og tanktopp under, egen beltespenne og spisse sko.
”Vi er voksne, for faen!” lo Iwao og reiste seg for å skåle. De feiret slutten på highschool med et par klassekamerater og noen yngre elever. En av dem var Matsude Daiki, som gikk to trinn under dem og var sønn av mannen som eide og drev stamstedet deres, hvor de nå satt og drakk.
Brevene om Iwao og Shouheis aksept til TTD hadde ankommet uken før.
”Hva skal dere bli?” spurte en av de yngre jentene, med et blikk som skulle gjelde alle ved bordet, men som klarte vekslet mest mellom Shouhei og Iwao.
Shouhei tok en slurk av drinken sin og ventet på at Iwao skulle svare. Det tok en liten stund, før han sa ”Sjefen”.
De andre lo høylytt, selv Shouhei, som ikke var det minste overrasket.
Det ble en særdeles fuktig kveld som endte opp sjanglende nedover en av hovedgatene i Shinjuku. Iwao var kommet i snakk med to eldre gutter på veien. Shouhei holdt en viss avstand og suttet på en sigarett mens han på den ene siden underholdt en slags samtale Chiako, jenta som konstant var etter ham, - og med ett øye vurderte han de to guttene Iwao snakket med. Han hadde en forutanelse om hvor det ville ende.
De to var kraftigere enn kompisen hans, bittelitt høyere. Men det var mulig det bare var brede skuldre og fett. Begge hadde korklipt hår, sportsveis og gikk heller avslappet kledd i surfershorts og hvite t-skjorter, men han kunne se i lyset fra gatelykter og butikker rundt dem at ingen av dem var spesielt brune. Kanskje ikke så tøffe egentlig.
Som forventet kom de ikke lenger enn at de kunne se de lysende fasadene til love hotellene før Iwao begynte å spørre de eldre guttene om å låne penger.
”Kom igjen, jeg ga dere jo røyk. Trenger bare et par tusen”.
”Hei, småen,” begynte den ene irritert. ”Du er jammen frekk som spør sempaiene dine om penger første gang du møter oss, er du ikke?”
”Hva faen?” Iwao kjente sinnet stige lynraskt til hodet. Selv om det var dette han hadde belaget seg på kjente han likevel at han ble glødende sint, og dessuten begynte adrenalinet å boble i brystet.
Hva faen var det du kalte meg?!”
De to eldre guttene så på hverandre, tilsynelatende med samme sjokkerte irritasjon.
”Hør her, din lille dritt,” den ene gjorde seg høyere og prikket en finger i brystet til Iwao, som ikke lot seg rikke en millimeter.
”Hvem faen er det som har lært deg å holde en sånn tone til den overordnede?”
Shouhei så det lyne i øynene til Iwao, og var borte hos ham i tre kjappe skritt, akkurat idet knyttneven hans dundret inn i kjeven til den nærmeste fyren.
Som vanlig var overraskelsen en fordel, og i løpet av hundredeler av et sekund var Shouhei og Iwao over de to guttene og ved hjelp av de to yngre guttene som fortsatt var med i følge, endte Iwao opp med 12000 yen, alle sedlene i den enes lommebok.
”Dere er kanskje eldre enn meg, men ingen av dere er min overordnede, er det forstått?! Hæ?!” brølte Iwao, med øynene oppspilte som en fisk, og vibrerende nesebor.
”Kom, la oss stikke,” Shouhei la en hånd på skulderen til kameraten og dro forsiktig i ham.
Iwao snudde seg og ble med de andre, i retning hotellene, selv om han opplagt ikke var ferdig med adrenalinkicket.
Etter en liten stund begynte han å le. Han tørket blod fra nesa mens han flirte. ”Jævla idioter”.
Shouhei måtte le av ham.
”Jævla tullinger”.
De andre gikk i dempede samtaler, jentene hadde ikke helt våget å nærme seg de to kamphanene ennå, de så fortsatt ut til å sitre av energi.
”Fra nå av aksepterer jeg INGEN som min overordnede!” stemmen til Iwao runget utover den lille gruppen, etterfulgt av en hissig latter. ”Jeg gidder ikke begynne på nytt”.
Shouhei nikket. ”Du kommer til å få juling, mann,” flirte han.
”Da får du det og,” mumlet Iwao tilbake.
Shouhei nikket igjen. ”Stemmer vel det,” han ga ham et trofast blikk.
Iwao slang armen rundt nakken hans og dro ham nærmere med et smil. ”Det er bare å skaffe seg noen allierte, veit du. Men du…” Daiki så ham stikke til Shouhei pengene han hadde stjålet fra de eldre guttene. De trodde det var en hemmelighet, men Daiki visste om det; at Shouhei var jomfru. Han hadde også merket seg at det så ut til å plage Iwao mer enn Shouhei selv, for selv med Chiako hengende på seg som en klegg, og en bestekompis som konstant prøvde å hjelpe ham med å få seg et ligg, så det ikke ut til at Shouheis situasjon forandret seg.
Brevene om Iwao og Shouheis aksept til TTD hadde ankommet uken før.
”Hva skal dere bli?” spurte en av de yngre jentene, med et blikk som skulle gjelde alle ved bordet, men som klarte vekslet mest mellom Shouhei og Iwao.
Shouhei tok en slurk av drinken sin og ventet på at Iwao skulle svare. Det tok en liten stund, før han sa ”Sjefen”.
De andre lo høylytt, selv Shouhei, som ikke var det minste overrasket.
Det ble en særdeles fuktig kveld som endte opp sjanglende nedover en av hovedgatene i Shinjuku. Iwao var kommet i snakk med to eldre gutter på veien. Shouhei holdt en viss avstand og suttet på en sigarett mens han på den ene siden underholdt en slags samtale Chiako, jenta som konstant var etter ham, - og med ett øye vurderte han de to guttene Iwao snakket med. Han hadde en forutanelse om hvor det ville ende.
De to var kraftigere enn kompisen hans, bittelitt høyere. Men det var mulig det bare var brede skuldre og fett. Begge hadde korklipt hår, sportsveis og gikk heller avslappet kledd i surfershorts og hvite t-skjorter, men han kunne se i lyset fra gatelykter og butikker rundt dem at ingen av dem var spesielt brune. Kanskje ikke så tøffe egentlig.
Som forventet kom de ikke lenger enn at de kunne se de lysende fasadene til love hotellene før Iwao begynte å spørre de eldre guttene om å låne penger.
”Kom igjen, jeg ga dere jo røyk. Trenger bare et par tusen”.
”Hei, småen,” begynte den ene irritert. ”Du er jammen frekk som spør sempaiene dine om penger første gang du møter oss, er du ikke?”
”Hva faen?” Iwao kjente sinnet stige lynraskt til hodet. Selv om det var dette han hadde belaget seg på kjente han likevel at han ble glødende sint, og dessuten begynte adrenalinet å boble i brystet.
Hva faen var det du kalte meg?!”
De to eldre guttene så på hverandre, tilsynelatende med samme sjokkerte irritasjon.
”Hør her, din lille dritt,” den ene gjorde seg høyere og prikket en finger i brystet til Iwao, som ikke lot seg rikke en millimeter.
”Hvem faen er det som har lært deg å holde en sånn tone til den overordnede?”
Shouhei så det lyne i øynene til Iwao, og var borte hos ham i tre kjappe skritt, akkurat idet knyttneven hans dundret inn i kjeven til den nærmeste fyren.
Som vanlig var overraskelsen en fordel, og i løpet av hundredeler av et sekund var Shouhei og Iwao over de to guttene og ved hjelp av de to yngre guttene som fortsatt var med i følge, endte Iwao opp med 12000 yen, alle sedlene i den enes lommebok.
”Dere er kanskje eldre enn meg, men ingen av dere er min overordnede, er det forstått?! Hæ?!” brølte Iwao, med øynene oppspilte som en fisk, og vibrerende nesebor.
”Kom, la oss stikke,” Shouhei la en hånd på skulderen til kameraten og dro forsiktig i ham.
Iwao snudde seg og ble med de andre, i retning hotellene, selv om han opplagt ikke var ferdig med adrenalinkicket.
Etter en liten stund begynte han å le. Han tørket blod fra nesa mens han flirte. ”Jævla idioter”.
Shouhei måtte le av ham.
”Jævla tullinger”.
De andre gikk i dempede samtaler, jentene hadde ikke helt våget å nærme seg de to kamphanene ennå, de så fortsatt ut til å sitre av energi.
”Fra nå av aksepterer jeg INGEN som min overordnede!” stemmen til Iwao runget utover den lille gruppen, etterfulgt av en hissig latter. ”Jeg gidder ikke begynne på nytt”.
Shouhei nikket. ”Du kommer til å få juling, mann,” flirte han.
”Da får du det og,” mumlet Iwao tilbake.
Shouhei nikket igjen. ”Stemmer vel det,” han ga ham et trofast blikk.
Iwao slang armen rundt nakken hans og dro ham nærmere med et smil. ”Det er bare å skaffe seg noen allierte, veit du. Men du…” Daiki så ham stikke til Shouhei pengene han hadde stjålet fra de eldre guttene. De trodde det var en hemmelighet, men Daiki visste om det; at Shouhei var jomfru. Han hadde også merket seg at det så ut til å plage Iwao mer enn Shouhei selv, for selv med Chiako hengende på seg som en klegg, og en bestekompis som konstant prøvde å hjelpe ham med å få seg et ligg, så det ikke ut til at Shouheis situasjon forandret seg.
Kapittel 1
Shouhei har kjent Iwao siden de begynte på highschool.
Iwao satt bakerst i klasserommet, vippet på stolen og trakasserte de som satt nærmest. Shouhei visste at han bodde på motsatt side av skolen fra ham selv, at faren hans var ansatt i et firma som handlet olje i Europa, at han ikke hadde noen venner han ikke selv hadde ”ansatt” som venner, og det var klart allerede den gang at Azuma Iwao ikke betalte for noenting selv. Det var blant annet det han hadde ”vennene” sine til.
Shouhei, som satt midt i klasserommet og terroriserte sin sidemann Kyomasa og Masayuki foran seg, og dessuten plaget vettet av Matsukata Kumi, til høyre, ved å konstant slenge rundt seg med at de datet, og dermet ødelegge hennes sjanser med gutter hun faktisk hadde lyst til å date, -følte en viss interesse for Iwao. Han visste ikke hvorfor, men i mangel på noe bedre å gjøre begynte han mot slutten av første skolehalvår å sjekke ut alt han kunne om Azuma Iwao.
Det var en tilfeldighet første gang de snakket sammen. Det var en dag i løpet av sommerferien, da Shouhei var blitt dumpet av Kumi, som hadde lurt ham til å møte opp ved soologisk have, og latt ham stå der i rundt to timer før hun endelig tok telefonen og fortalte at hun ikke hadde tenkt seg på date med en fyr hun ikke datet.
Etter å ha lagt på stakk Shouhei hendene i lommene og vandret oppover gata i varmen, mens han gnisset tenner, og helt tilfeldig ble sinnet hans distrhert av synet av Iwao gjennom vinduet på McDonalds. Han satt aleine og slurpet milkshake gjennom et sugerør.
Aircondition gjorde det å komme inn som å entre en helt ny verden. Shouhei dumpet ned på stolen overfor Iwao og sa ”Hei,” uten videre.
Iwao, som hvilte haken på hånden, satte seg opp rett og slapp sugerøret. ”Hey. Du går i klassen min”.
Shouhei nikket. ”Ishiguro Shouhei. 14 år”,
”Azuma Iwao. 15 år”.
Det var aldri noen tvil om hva slags sjargong som skulle brukes. Her var det gatespråket, gjensidig respekt for at ingen av dem fortjente mer respekt enn den andre.
Den kvelden brukte de pengene de hadde igjen på brus, og knuste flaskene ved å sparke dem mot veggene i et smug etterpå. Det hjalp på aggresjonen til Shouhei.
Da han kom hjem, nærmere ti, spurte moren hans hvor han hadde vært. Han svarte avvisende at han hadde møtt Kumi, en av mange løgner han skulle fortelle henne, før han gikk og la seg, utslitt, og sovnet med én gang.
Etter dette var de to som erteris. I løpet av de neste årene skaffet de to seg et rykte som bråkmakere, både blant lærere og elever.
Det var de som skygget banen men samtidig beundret dem, og det var de som holdt seg unna fordi de syntes de var idioter.
Karakterene var nok ikke noe å skryte av, men de greide å holde det oppegående, mens de skulket andre økt for å røyke på guttedoen, der de hjalp hverandre å style håret, leste blader og diskuterte tilbehør til skoleuniformene, som allerede var ganske demoraliserte. Karakterene holdt til å komme inn på TTDaigaku(TT Universitet).
En helt ny begynnelse.
Iwao satt bakerst i klasserommet, vippet på stolen og trakasserte de som satt nærmest. Shouhei visste at han bodde på motsatt side av skolen fra ham selv, at faren hans var ansatt i et firma som handlet olje i Europa, at han ikke hadde noen venner han ikke selv hadde ”ansatt” som venner, og det var klart allerede den gang at Azuma Iwao ikke betalte for noenting selv. Det var blant annet det han hadde ”vennene” sine til.
Shouhei, som satt midt i klasserommet og terroriserte sin sidemann Kyomasa og Masayuki foran seg, og dessuten plaget vettet av Matsukata Kumi, til høyre, ved å konstant slenge rundt seg med at de datet, og dermet ødelegge hennes sjanser med gutter hun faktisk hadde lyst til å date, -følte en viss interesse for Iwao. Han visste ikke hvorfor, men i mangel på noe bedre å gjøre begynte han mot slutten av første skolehalvår å sjekke ut alt han kunne om Azuma Iwao.
Det var en tilfeldighet første gang de snakket sammen. Det var en dag i løpet av sommerferien, da Shouhei var blitt dumpet av Kumi, som hadde lurt ham til å møte opp ved soologisk have, og latt ham stå der i rundt to timer før hun endelig tok telefonen og fortalte at hun ikke hadde tenkt seg på date med en fyr hun ikke datet.
Etter å ha lagt på stakk Shouhei hendene i lommene og vandret oppover gata i varmen, mens han gnisset tenner, og helt tilfeldig ble sinnet hans distrhert av synet av Iwao gjennom vinduet på McDonalds. Han satt aleine og slurpet milkshake gjennom et sugerør.
Aircondition gjorde det å komme inn som å entre en helt ny verden. Shouhei dumpet ned på stolen overfor Iwao og sa ”Hei,” uten videre.
Iwao, som hvilte haken på hånden, satte seg opp rett og slapp sugerøret. ”Hey. Du går i klassen min”.
Shouhei nikket. ”Ishiguro Shouhei. 14 år”,
”Azuma Iwao. 15 år”.
Det var aldri noen tvil om hva slags sjargong som skulle brukes. Her var det gatespråket, gjensidig respekt for at ingen av dem fortjente mer respekt enn den andre.
Den kvelden brukte de pengene de hadde igjen på brus, og knuste flaskene ved å sparke dem mot veggene i et smug etterpå. Det hjalp på aggresjonen til Shouhei.
Da han kom hjem, nærmere ti, spurte moren hans hvor han hadde vært. Han svarte avvisende at han hadde møtt Kumi, en av mange løgner han skulle fortelle henne, før han gikk og la seg, utslitt, og sovnet med én gang.
Etter dette var de to som erteris. I løpet av de neste årene skaffet de to seg et rykte som bråkmakere, både blant lærere og elever.
Det var de som skygget banen men samtidig beundret dem, og det var de som holdt seg unna fordi de syntes de var idioter.
Karakterene var nok ikke noe å skryte av, men de greide å holde det oppegående, mens de skulket andre økt for å røyke på guttedoen, der de hjalp hverandre å style håret, leste blader og diskuterte tilbehør til skoleuniformene, som allerede var ganske demoraliserte. Karakterene holdt til å komme inn på TTDaigaku(TT Universitet).
En helt ny begynnelse.
Ishiguro Shouhei
Ishiguro Shouhei - Iwaos beste venn
石黒昭平
Blir 18(1/2) i løpet av sitt første år på TTD.
Shouhei er minst like herskesyk som Iwao og har en sadistisk personlighet som han ikke selv forstår, men som gjør ham så fascinert av Iwao at han tar kontakt med ham. De to har vært venner siden high school. I motsetning til Iwao, har Shouhei en viss tro på at kjærlighet er viktig, og han nekter å ha sex med en jente han ikke elsker, og er fortsatt jomfru av eget valg. Dette er et godt eksempel på den skakkjørte moralen hans.
Shouhei har en far som jobber mye og sjeldent er hjemme, samtidig som han har stadig mindre kontakt med sin egen mor og lillesøster.
Shouhei blir forelsket i Haruko, og legger derfor Tetsunori for enda sterkere hat.
Utseende: Litt høyere enn Iwao, men spinklere bygd. Smalt ansikt med fyldige lepper. Halvlangt, orange-bleket hår, oftest i litt poofy sveis.
石黒昭平
Blir 18(1/2) i løpet av sitt første år på TTD.
Shouhei er minst like herskesyk som Iwao og har en sadistisk personlighet som han ikke selv forstår, men som gjør ham så fascinert av Iwao at han tar kontakt med ham. De to har vært venner siden high school. I motsetning til Iwao, har Shouhei en viss tro på at kjærlighet er viktig, og han nekter å ha sex med en jente han ikke elsker, og er fortsatt jomfru av eget valg. Dette er et godt eksempel på den skakkjørte moralen hans.
Shouhei har en far som jobber mye og sjeldent er hjemme, samtidig som han har stadig mindre kontakt med sin egen mor og lillesøster.
Shouhei blir forelsket i Haruko, og legger derfor Tetsunori for enda sterkere hat.
Utseende: Litt høyere enn Iwao, men spinklere bygd. Smalt ansikt med fyldige lepper. Halvlangt, orange-bleket hår, oftest i litt poofy sveis.
Azuma Iwao
Azuma Iwao - gutten som vil bli sjefen
東真岩男
19 i sitt første år på TTD.
Iwao er sønn av en far som er opptatt med oljehandling med Europa, og en mor som bare vil se hans gode sider(som det ikke er mange av), og tilbringer mye tid med shopping og host barer. Han er en fyr som er lite sosial, herskesyk, voldelig, manipulerende, nådeløs og tildels samvittighetsløs. Hans planlegging for fremtiden består bare i enkle ting som å bli kvitt hindringer for at han skal kunne fortsette å leve livet sitt på den spontane måten han liker, være det mennesker eller ting som pengemangel. Ofte er selve slossingen(eller heller å banke noen opp) del av en syk måte å nyte livet på, adrenalinet av å sloss og føle sinne, samtidig som følelsen av makt over andre.
Det Iwao har mest problemer med er autoriteter og folk som ser på seg selv som overordnede, på noen måte.
Han har ingen utsikter for en jobb, eller for å bli voksen på noen måte, men gjøre det etterhvert til en karriere å rane tilfeldige folk sammen med Shouhei og resten av gjengen. Hans eneste egentlige venn er Shouhei.
Utseende: Midt på treet høy, bredskuldret men slank kroppsbygning. Halvlangt hår, vanligvis rettet, farget brunt med lysere striper. Bredt ansikt med sterk hake, men rene trekk og nydelige mandelformede øyne, i kontrast til den røffe personligheten hans.
東真岩男
19 i sitt første år på TTD.
Iwao er sønn av en far som er opptatt med oljehandling med Europa, og en mor som bare vil se hans gode sider(som det ikke er mange av), og tilbringer mye tid med shopping og host barer. Han er en fyr som er lite sosial, herskesyk, voldelig, manipulerende, nådeløs og tildels samvittighetsløs. Hans planlegging for fremtiden består bare i enkle ting som å bli kvitt hindringer for at han skal kunne fortsette å leve livet sitt på den spontane måten han liker, være det mennesker eller ting som pengemangel. Ofte er selve slossingen(eller heller å banke noen opp) del av en syk måte å nyte livet på, adrenalinet av å sloss og føle sinne, samtidig som følelsen av makt over andre.
Det Iwao har mest problemer med er autoriteter og folk som ser på seg selv som overordnede, på noen måte.
Han har ingen utsikter for en jobb, eller for å bli voksen på noen måte, men gjøre det etterhvert til en karriere å rane tilfeldige folk sammen med Shouhei og resten av gjengen. Hans eneste egentlige venn er Shouhei.
Utseende: Midt på treet høy, bredskuldret men slank kroppsbygning. Halvlangt hår, vanligvis rettet, farget brunt med lysere striper. Bredt ansikt med sterk hake, men rene trekk og nydelige mandelformede øyne, i kontrast til den røffe personligheten hans.
Introduksjon og disclaimer
Dette er en historie jeg skriver som et slags rollespill med meg selv som inspirasjon til seriemanus. Jeg har noen løse rammer og planer som jeg følger men mye som ikke er bestemt enda, så vi får se hvordan det går ;D
Jeg har flere ganger tenkt på å tegne en serie ut av denne storyen, men har kommet til at det ville blitt for omfattende, så nå har jeg ingen planer om det. Men jeg kommer nok til å legge til noen illustrasjoner og person-skisser etterhvert.
Historien dreier seg om hovedpersonene Iwao og Shouhei, som er to unge gutter som som bor i et ukjent precinct i Tokyo-området. De to guttene har en nådeløs men inflytelsesrik natur, og har et vidt spekter av venner rundt seg, som historien også omhandler.
Fordi det er en del personer legger jeg til et personregister som du kan gå til via tagsene på siden, så du enkelt kan trykke på navnet i listen til høyre om du ikke er sikkerpå hvem du leser om XD Ganske greit for meg også...f^^,
Fortellingen begynner med en ny begynnelse for guttene, deres første år på universitetet. Mye av det samme gamle, men også nye venner og nye fiender. Og om det ikke er en ambisjon kan det virke som om det er et nytt møsnter i Iwaos atferd.
Mens Iwao er en fyr mest basert på instinkter kan det virke som om Shouhei er typen som følger hjertet på den nådeløse veien inn i fortapelsen.
DISCLAIMER
Jeg vil bare si fra at dette ikke er no seriøst forsøk på veldig god litteratur eller noe, det er et rollespill. Jeg liker å krydre med beskrivelser og skildringer, og vær advart; jeg er maksimalist XD Kanskje jeg liker å gjenta en del egenskaper ofte. Jo, jeg liker det.
Må også advare at jeg er så geek at jeg putter inn muntlige japanske uttrykk her og der, fordi jeg tenker mye av dialogen på japansk og det er ofte vanskelig å finne noe som passer. Men når jeg er sånn en geek så skal jeg gjøre opp for meg ved å putte inn en oversettelse i klammer, så godt oversatt som jeg kan :D
Uansett, jeg tenkte det kanskje er noen som har interesse av å lese denne historien, så jeg valgte å lage en blogg for den. Er du ikke interessert er det bare å ignorere den og hvis du er interessert er det bare koselig.
deha (^o^)/
Jeg har flere ganger tenkt på å tegne en serie ut av denne storyen, men har kommet til at det ville blitt for omfattende, så nå har jeg ingen planer om det. Men jeg kommer nok til å legge til noen illustrasjoner og person-skisser etterhvert.
Historien dreier seg om hovedpersonene Iwao og Shouhei, som er to unge gutter som som bor i et ukjent precinct i Tokyo-området. De to guttene har en nådeløs men inflytelsesrik natur, og har et vidt spekter av venner rundt seg, som historien også omhandler.
Fordi det er en del personer legger jeg til et personregister som du kan gå til via tagsene på siden, så du enkelt kan trykke på navnet i listen til høyre om du ikke er sikkerpå hvem du leser om XD Ganske greit for meg også...f^^,
Fortellingen begynner med en ny begynnelse for guttene, deres første år på universitetet. Mye av det samme gamle, men også nye venner og nye fiender. Og om det ikke er en ambisjon kan det virke som om det er et nytt møsnter i Iwaos atferd.
Mens Iwao er en fyr mest basert på instinkter kan det virke som om Shouhei er typen som følger hjertet på den nådeløse veien inn i fortapelsen.
DISCLAIMER
Jeg vil bare si fra at dette ikke er no seriøst forsøk på veldig god litteratur eller noe, det er et rollespill. Jeg liker å krydre med beskrivelser og skildringer, og vær advart; jeg er maksimalist XD Kanskje jeg liker å gjenta en del egenskaper ofte. Jo, jeg liker det.
Må også advare at jeg er så geek at jeg putter inn muntlige japanske uttrykk her og der, fordi jeg tenker mye av dialogen på japansk og det er ofte vanskelig å finne noe som passer. Men når jeg er sånn en geek så skal jeg gjøre opp for meg ved å putte inn en oversettelse i klammer, så godt oversatt som jeg kan :D
Uansett, jeg tenkte det kanskje er noen som har interesse av å lese denne historien, så jeg valgte å lage en blogg for den. Er du ikke interessert er det bare å ignorere den og hvis du er interessert er det bare koselig.
deha (^o^)/
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
